Hvorfor jordvern?

HVORFOR JOBBER VI MED JORDVERN?

 

OG HVA ER MATJORD?

Matjord

 

HVORFOR JORDVERN? 

 

Vern av matjorda er nødvendig på grunn av egen matsikkerhet og fordi vi har et etisk ansvar! 

 

På verdensbasis øker etterspørselen etter mat, mens produksjonen er varslet å minke. Verdens befolkningsvekst fører til at etterspørselen vil øke med 14 prosent hvert tiår fram mot 2100. FNs egen matvareorganisasjon, FAO, mener verdens matvareproduksjon må dobles innen 2050 for å brødfø verdens befolkning. På grunn av klimaendringene har FNs klimapanel beregnet at matproduksjonen blir redusert med to prosent hvert tiår i samme periode.

 

Det antas at Norges befolkning vil øke med 1 % i året. Stortinget har vedtatt at matproduksjonen skal økes tilsvarende.

 

Tre prosent av Norges landareal er dyrket mark. Av dette igjen er det bare en tredel som er egnet til å produsere matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. Det er med andre ord av stor framtidsmessig betydning å bevare de knappe jordressursene som finnes i Norge.

 

 

Mens jordvern ofte omtales som et globalt og nasjonalt anliggende, så er det slik at omdisponeringen og nedbyggingen foregår bit for bit på lokalt plan. Det er de mange enkeltvise jordene som går ut av produksjon, som i sum fører til at mengden dyrket mark går ned.

 

Vi vil i framtida trenge mer areal for å produsere nok mat til alle. Med dette dramatiske faktagrunnlagett om verdens matvaresituasjon bør jordvern være et overordnet kriterium i all framtidig arealforvaltning.

 

I dag produserer vi under halvparten av den maten vi spiser i Norge. Resten må importeres. Dette har vi mulighet til fordi vi for øyeblikket er et av verdens rikeste land og fordi noen er villige til å selge mat til oss. Dette på tross av at FN har beregnet at over 1 milliard mennesker lever under sultegrensen...

 

Tør vi i en slik situasjon å bygge ned mer matjord i Norge?

 

OG HVA ER EGENTLIG MATJORD? 

 

Matjord er mer enn jord!

 

Matjord er en folkelig betegnelse på dyrket jord med høyt moldinnhold. Slik jord er blitt til ved langvarig jordarbeiding, gjødsling og kalking, og ved at meitemark og andre jordorganismer har omsatt råtnende planterester til humus og næringsstoffer som plantene kan utnytte.

Det tar 1000 år å danne et ti centimeters lag med matjord. Jordsmonnet er dermed i praksis en ikke-fornybar ressurs.
 

I november 2012 ble det arrangert et verdensomspennende jordvernarrangement i Berlin, Global Soil Week. Mer enn 400 deltakere fra over 60 land deltok. Til denne konferansen ble det laget en animasjonsfilm som viser hva matjord er og hvorfor det er viktig å ta vare på matjorda. Se her 

 

Det å forstå at matjord er mer enn en ansamling av jord er viktig. Det lanseres stadig idéer hvor det argumenteres med nedbygging av dyrka og dyrkbare områder - fordi det bare er å flytte med seg matjorda til andre steder... Jordbrukets egne bakkeplaneringsforsøk har vist at dette ikke er så lett. Forsøk fra Bioforsk har vist at slik flytting i hvert fall må gjøres møysommelig og lagvis.

 

Institutt for Skog og Landskap sitter på mye av kartverket som viser hvor vi finner dyrka og dyrkbar jord og utfører systematisk jordsmonnskartlegging.

 

Matjordas kvalitet og produktivitet henger naturlig nok også sammen med klimatiske forhold. Dessverre er det ofte slik at den mest produktive matjorda er den man finner i og rundt byene. Hvorfor? Logisk nok fordi det var på de mest produktive områdene menneskene naturlig nok slo seg ned da isen trakk seg tilbake etter siste istid. Og her utviklet byene seg etterhvert.

 

Til ettertanke: 

Det er en grunn til at den dyrkbare jorda som i dag er skogbevokst eller myr ikke er dyrket opp...

Det er en grunn til at 1 daa nedbygd matjord ikke automatisk kan erstattes med 1 daa nydyrket areal...

Det er en grunn til at matjorda ikke bare kan lastes ombord på en henger og tippes et annet sted - og beholde dets matproduksjonspotensial... 

 

 

 
 

Ønsker du kontakt med redaktørene?  Send en e-post til "navn på aktuelt fylke"@jordvern.no, f.eks vestfold@jordvern.no. 

Fotografer bakgrunnsbilde

Hovedside: Kristin Berg Johnsen    Telemark:Arne Hjeltnes     Vestfold: © Melsom VGS     Buskerud: Per Olav Krekling     Oslo og Akershus: Øyvind Kjølberg