Jordvernseminar på Stortinget
Tirsdag 7. april var MDG vertskap for et stortingsseminar etter initiativ fra Jordvern Norge. I samarbeid med NIBIO, NMBU og landbruksetaten i Moss og Råde ble det presentert et program med rikt innhold.
-Det er fantastisk å få anledning til å møte stortingsrepresentanter og rådgivere direkte på denne måten, sammen med noen av våre beste fagfolk og organisasjoner på jord- og arealforvaltning relatert til jordbruk, sier Øyvind Kjølberg, styreleder i Jordvern Norge. Håpet er å kunne fortsette en enda bedre dialog med våre fremste politikere og deres partiorganisasjoner for å få til en best mulig konsensus for en ytterligere reduksjon av omdisponeringen av dyrka og dyrkbar jord i Norge. Dette er nødvendig for å sikre at både beredskap og matsikkerhet styrkes, og at andre viktige funksjoner knyttet til disse arealene synliggjøres og verdsettes riktig i et bærekraftig samfunnsperspektiv, holder Øyvind fram med.
Arne Bardalen (NIBIO) tok for seg begrunnelsen for et sterkt jordvern, med vekt på beredskap og mer robuste matsystemer i en norsk og nordisk kontekst.
Kjetil Fadnes (NIBIO) viste en oppdatert kartlegging av tilgjengelige jordressurser og reservearealer, utviklingen av nedbyggingen og hvordan arealene fordeles på klimasoner og hvilken betydning dette får for blant annet produksjon av korn.
Kristine Lien Skog (NMBU) foretok en grundig gjennomgang av Regjeringens jordvernstrategi, med virkemidler, status og effekten av disse. Et avbøtende virkemiddel er jordflytting, og Trond Knapp Haraldsen (NIBIO) viste fra sin forskning at det er en rekke forutsetninger må være til stede for at en skal lykkes med jordflytting, og etterlyste en grundig gjennomgang av regelverk, krav, kompetanse osv. for å opprettholde produksjon på ny oppbygde arealer.
Til slutt fikk stortingsrepresentanter, rådgivere og andre gjester en flott gjennomgang av hvordan Moss og Råde kommuner har jobbet med sine kommunale jordvernstrategier, der både innbygger- og politikerinvolvering har stått sentralt.
Oppsummering og diskusjonspunkter:
Jordas betydning for beredskap og sikkerhet: Riksrevisjonens rapport 2023, totalberedskap NOU 2023: 17, Meld. St. 11 (2023-2024). Har disse rapportene og meldingen fått konsekvenser i konkret jordvernpolitikk?
Nasjonal og nordisk beredskap basert på egne jordressurser. Matproduksjon for bedre sikring av produksjon og forsyningslinjer i en usikker nåtid og geopolitisk uforutsigbar framtid. Hvordan få dette til?
17.100 dekar matkorn-jord tapt siden 2010, tilsvarer et års brødbehov til 350.000 mennesker
Nytt kartlag for dyrkbar jord er klart, og reserven av dyrkbar jord for kornproduksjon er mindre enn tidligere antatt
Jordvernstrategien:
Jordvern skal bli et overordnet mål i arealforvaltningen. Nullvisjon?
Skjerpet omdisponeringsmål for dyrka jord, og tilsvarende mål for maksimal omdisponering av dyrkbar jord, kartlaget er på plass!
Fungerer tiltakshierarki og virkemidler? Jordbruksarealregnskap og registrering av faktisk nedbygging av jordbruksareal. Planvask, jordlova, PBL, planretningslinjer og innsigelsesinstituttet.
Gjeldende jordvernstrategi er fra 2023, bør revideres i 2027 basert på ny kunnskap
Avbøtende tiltak:
Det finnes ingen samlet nasjonal statistikk for hvor mye av den omdisponerte matjorda som flyttes og oppdyrkes et annet sted. Det er laget kommunale og regionale veiledere for matjordplaner, men ingen nasjonale krav.
Nasjonal veileder er på trappene. Situasjonen tilsier at en forskrift som et enda kraftigere virkemiddel er nødvendig, med bestemmelser om opplæring og sertifisering for sikring av kvalitet på gjennomføring, og sanksjonsbestemmelser. Hva med NTP med 9000 dekar omdisponering? Eksempel: E18 gjennom Follo.
Det er i kommunene det skjer:
«Det er overraskende at vern av matjord ikke står øverst på agendaen for alle samfunnssektorer». Matjordløftet – ny standard for bevaring av matjord i Norge. Kommunene er planmyndighet og ansvarlig for forvaltningen av dyrka og dyrkbar jord. Hvordan stå sammen i kommunene om å bevare og utnytte matjorda vår?
Ca 50 kommuner har fått tilskuddsmidler, og med dagens tempo og budsjettramme vil det ta 30 år før alle kommuner er med. Evaluering av ordningen er nødvendig, og det bør vurderes hvordan den skal videreføres i forbindelse med neste revisjon av jordvernstrategien