Matjord er mer enn jord! Matjord er en folkelig betegnelse på dyrket og dyrkbar jord med høyt moldinnhold. Slik jord er blitt til ved langvarig jordarbeiding, gjødsling og kalking, og ved at meitemark og andre jordorganismer har omsatt råtnende planterester til humus og næringsstoffer som plantene kan utnytte.
I november 2012 ble den verdensomspennede jordvernkonferansen Global Soil Week arrangert for første gang. Mer enn 400 deltakere fra over 60 land deltok. Til denne konferansen ble det laget en animasjonsfilm som viser hva matjord er og hvorfor det er viktig å ta vare på matjorda. Se den her.
Det å forstå at matjord er full av liv og mer enn en ansamling av jord er viktig. Les mer om Levende matjord hos Norsk senter for økologisk landbruk.
Det lanseres stadig idéer hvor det argumenteres med nedbygging av dyrka og dyrkbare områder – fordi det bare er å flytte med seg matjorda til andre steder… Jordbrukets egne bakkeplaneringsforsøk har vist at dette ikke er så lett. Forsøk fra Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) har vist at slik flytting i hvert fall må gjøres møysommelig og lagvis, til rett tid og med rett utstyr for at man skal lykkes
Forelesning om levende matjord
Her kan du se Øystein Haugerud sin engasjerte forelesning om Levende matjord (I fra kursserien “Det grønne skiftet i praksis”)
Matjord= dyrka og dyrkbar mark
I kartverk og arealplanlegging er matjord benevnt som dyrka mark (her dyrkes det allerede korn, gras, grønnsaker m.m) og dyrkbar mark (kan godt være skogbevokst nå, men jorda av så god kvalitet at den kan dyrkes opp). NIBIO sitter på mye av kartverket som viser hvor vi finner dyrka og dyrkbar jord og utfører systematisk jordsmonnskartlegging.
Folk bor midt i det beste matfatet – naturlig nok…
Matjordas kvalitet og produktivitet henger naturlig nok også sammen med klimatiske forhold. Dessverre er det ofte slik at den mest produktive matjorda er den man finner i og rundt byene. Hvorfor? Logisk nok fordi det var på de mest produktive områdene menneskene naturlig nok slo seg ned da isen trakk seg tilbake etter siste istid. Og her utviklet byene seg etterhvert.
Til ettertanke:
- Det er ofte en grunn til at den dyrkbare jorda som i dag er skogbevokst eller myr ikke er dyrket opp…
- Det er en grunn til at matproduksjonen på 1 daa nedbygd matjord ikke automatisk kan erstattes med 1 daa nydyrket areal et annet sted…
- Det er en grunn til at matjorda ikke bare kan lastes ombord på en henger og tippes et annet sted – og beholde dets matproduksjonspotensial…