Det er kirkens sak å engasjere seg i jordvern

22.03.09. Biskop i Tunsberg Laila Riksaasen Dahl målbandt de 60 frammøtte på jordvernmøtet på Gjennestad denne uka. Biskopen som også tidligere har vist sitt engasjement i forhold til spørsmål om klima og miljø var invitert til å si noe om kirkens rolle i forhold til jordvern. Biskopen sa at mange lurer på hvorfor biskopen har noe med det å gjøre. Skal biskopen være engasjert i samfunnsspørsmål ? Er det kirkens sak ? Biskopen henviste til at i gammeltestamentlig tid styrte kirken alt. – Noen steder styrer imanene alt – alle lovene. Ingen spør der om det religiøse presteskapet skal bry seg, men det er ikke slik i kristendommen, sa Rikssaasen Dahl. Hun ga en god begrunnelse for hvorfor det er kirkens sak å engasjere seg i jordvern.

Bildet: 60 møtte fram på Gjennestad for å høre biskop i Tunsberg, Laila Riksaasen Dahl, holde innlegg om temaet “Matjorda forsvinner – kan vi gjøre noe med det”.

 

Biskopen avslørte at hun falt for invitasjonen til møtet og at hun er opptatt av slike spørsmål i sin bispegjerning. Hun sa at kirkenes oppgave er å være normsender. Kirken skal ikke utformer partipolitiske program. Kirken skal komme med siganler, og si noe om knagger for etiske normer. Biskopen sa at kirken skal være stemme som taler rett om de store spørsmål – om  fattigsdomsproblemet og miljøødeleggelser. Kirken skal ikke si noe om hvilke jorder som skal bygges ned. – Kirken skal være konkret, men generelt konkret, sa biskopen.

 

Biskop Laila Riksaasen Dahl sa at i kirken tenker en på det en har fått å forvalte som guds skaperverk. – Det er ikke vårt. Vi deler tida med de som lever akkurat nå. Vi forvalter det nå, men det er ikke vårt. Vi er satt til å verne om det, sa Riksaasen Dahl. Hun siterte fra 1. Mosebok hvor det står “legg jorda under dere og råd over den”. – Det betyr at det er legitimt å kultivere jorda. Etter den kristne tro er det legitimt å dyrke opp til matjord. Riksaasen Dahl fortalte videre om ei bok som gjorde et sterkt inntrykk. I boka leste hun om slitet med å bryte opp jord på Finnskogen. – Derfor har jeg ikke helt sans for golfbane. Jeg har så respekt for den kultiverte jorda – hva våre forfedre sleit.

 

Vi må være bevisst på hva vi gjør i forvaltningens tjenste, sa biskopen. – En forvalter lokker ikke døra for godt for kommende generasjoner. Hun fortsatte videre med å sitere “Av jord er du kommet …”. – Det betyr at vi i er av jorden. Vi skal verne om det for skaperverkets egen skyld. Det har en egen verdi. Det er ikke fritt fram å ødelegge det. Hun fortsatte med å understreke at menneskelig lidelse og fattigdom henger i sammen. -Vi i vår del av verden er de siste som kjenner den sure smaken. Det går ut over de fattige som blir fattigere, sa biskopen. Hun understreket videre viktigheten av å verne om skaperverket også for menneskehetens skyld. – Vi er avhengig av balansen i naturen og aner alt for lite konsekvensen av det vi har gjort. Om kort tid er vi så mange at vi trenger den jorda vi har, sa Riksaasen Dahl. Hun henviste til Jesus når hun sa at de kristne vil bli målt på hva de har gjort for de fattige. -Jesus sa “Ga du dem mat ga du dem vann”. Da må det finnes mat og vann. Det er det vi blir målt på. Det er vår kultur som har påført lidelsen – som er ansvarlig for forrykking av balansen, for miljø-ødeleggelsen. Det er det vi som har bidratt med, sa Riksaasen

Dahl.   

Laila Riksaasen Dahl avsluttet med å fokusere på aktuelle problemstillinger som berører jordvernet. Hun fortalte fra sin hjembygds grønne dal på Romerike som i alle år har spart dyrka mark og bygd oppi åsen på skoggrunn. Men så kommer veien med stor V og deler den grønne dalen i to. Biskopen innrømmer at problemstillingen ikke er så enkel. – De gode veier verner menneske. Breie veier med midtdeler verner menneske. Vi er avhengig av veinettet, sa Riksaasen Dahl, men etterlyste samtidig litt mer helhetlig perspektiv. Hun stilt spørsmål om så mye av transportbehovet må gå på vei. – Det henger sammen med dårlig utbygging av jernbanen, sa Riksaasen Dahl, som slo fast at jernbanetraseen ofte går mer oppi skogen, tar mindre matjord og er mindre forurensende. – Jeg tror vi tenker for kortsiktig når det gjelder slike spørsmål. Tenker for kort i tid og rom, sa biskopen, og pekte videre på hvordan det kastes mat. – Vi moser opp fullt brukbar mat fordi emballasjen er fra før jul ! Vi vil få økt knapphet på mat og matjord. Jord som er lagt under asfalt er en dårlig arv å gi videre. Det handler om vilje til endring – ikke med pekefinger, men motivere positivt, sa biskopen og mante til større fokus på hvor er det gode liv. Hvor er livskvalitet ? -Det er å sitte på en slitt hyttetram å se fisken sprette ! Vi må hjelpe hverandre til å finne mer av det gode liv. De som vil noe godt er med på vinnerlaget, sa Laila Riksaasen Dahl.