Hedmark er et viktig jordbruksfylke

Hedmark er landets største jordbruksfylke, målt i antall dekar dyrket jord. I 2015 hadde Hedmark drøyt 1 million dekar i drift.

Hedmark har:

*1057 km2 dyrka mark. Det utgjør 10% av landets jordbruksareal.

*20% av landets kornareal

*30% av landets potetareal

Hedmark står for 41 prosent av landets potetproduksjon og 19 prosent av landets kornproduksjon.

Det er satt mål om å bevare mest mulig dyrket mark – nasjonalt og i Hedmark.

I november 2015 vedtok Stortinget å stramme inn det nasjonale jordvernmålet, slik at omdisponert dyrka mark skal være på maksimalt 4000 dekar per år innen 2020.

Det gamle målet var på 6000 dekar dyrket mark. Ut fra dette satte Fylkesmannen i Hedmark et “internt” mål for Hedmark på ca. 300 dekar dyrket mark per år.

Hedmark har ikke nådd dette målet siden 2011.

I 2014 var Hedmark, Østfold og Rogaland de fylkene med høyest omdisponering. Kommunene i disse tre fylkene sto for ca. 45 prosent av omdisponeringen av dyrka mark i 2014. 

I Hedmark betyr avgang av dyrka mark til samferdselstiltak mye. Utbygging av ny E6 gjennom fylket, riksveg 2 i Sør-Hedmark og riksveg 3/25 i Midt-fylket har gitt store utslag. I tillegg vil dobbeltspor på jernbanen gå gjennom viktige jordbruksområder, og vil innebære at svært mye matjord går tapt. Ifølge Fylkesmannen i Hedmark vil ny E6 gjennom Hedmark alene legge beslag på over 300 daa fulldyrka mark, og dette i et område med matkornarealer.

Også nord i fylket er det kamp om jordbruksarealene. Tynset og Alvdal er to av kommunene på landsbasis som de siste årene har nydyrket mest areal.

Mye av den aller beste matjorda i Hedmark ligger rundt byer og tettsteder, hvor presset på jorda er stor. Hedmark har svært verdifull matjord i landsmålestokk.

Bare tre prosent av Norge er dyrket mark. Norge er et land av mye berg og fjell, og det gjelder å utnytte det lille som Norge har av matjord på best mulig vis.