Hvilke samfunnsinteresser er viktigere enn jordvern ?

12.05.09. Spørsmålet om hvilke samfunnsinteresser som er viktigere enn jordvern var hovedtema for jordvernkonferansen i Sandefjord i slutten av april. Plansjef i Horten, Tore Rolf Lund, sa i sitt innlegg at alle andre hensyn kan være viktigere, og samtidig kan jordvern være viktigere enn alt. Det må gjøres vurderinger og ingen sak er lik, sa Lund som ved eksempler fra egen kommune viste hvordan ulike hensyn veies opp mot hverandre. Han poengterte også at det er i kommuneplan avklaringene bør skje.  

Tor Rolf Lund tok utgangspunkt i formålsparagrafen i den nye plan- og bygningsloven. Han viste til at det å sikre jordressursene er nevnt helt konkret ved siden av ulike andre hensyn som klima og helse. -Det er en rekke hensyn som skal avveies. Dette er spenningsmomenter en arbeider med hele tida i planarbeidet, sa Lund.

 

Et av eksemplene Lund trakk fram er Høgskolen i Vestfold og senteret for forskning og næringssatsing innenfor mikroteknologi like nord for Bakkenteigen. -Det er behov for utvikling av slike områder. Dette er et samfunnsmessig tungt område, og Stortinget har bestemt at det skal ligge der, sa Lund, men det er dumt at det ligger et naturreservat på den ene sida og dyrka mark på den andre sida. Det nye næringsområde legger beslag på 150 dekar dyrkbar mark og 7 dekar dyrka mark. Her er det sagt at samlokalisering er det eneste rette og at samfunnsinteressene er så tunge at jordvernet må vike, sa Lund. 

 

Lund trakk også fram utbygging av E18 og trafikken fra fergeleiet i Horten gjennom Skoppum. Lund pekte her på avveiningen mellom trafikksikkerhet eller jordvern. -Bygging av ny riksvei 306 får trafikken bort fra Skoppum, men forbruker dyrket mark, sa Lund. Han kom videre inn på utbygging av jernbanen med 3 alternative traseer gjennom Horten. Lund sa at et alternativ følger eksisterende trase gjennom Skoppum. Dette alternativet skaper mye støy og problemer. Et annet alternativ ønskes via høyskolen. Dette alternativet, som høyskolen og fylkeskommunen har kjempet hardt for, tar mye dyrka mark. Hensynet til jordvern og kulturlandskap gjør at kommunen går for et annet alternativ, sa Lund.

 

Lund pekte også på en foreslått utbygging ved Kjærkrysset i Horten hvor kommunen sa nei til nedbygging av 130 dekar dyrket og dyrkbar mark. Han viste også til et eksempel fra Åsgårdstrand hvor det ikke ble noe av et planlagt boligområde ut fra jordvernhensyn. Samtidig pekte han på hvor vanskelig det er å ivareta ønske om tettstedsutvikling og samtidig ta hensyn til jordvern. Som eksempel nevnte han Kirkebakken i Borre hvor det bor litt for få mennesker til å opprettholde servicetilbud som skole m.m. Tettstedet er omgitt av dyrka mark, svært verdifulle kulturlandskap og Naturreservat. -Det er kun utviklingsmuligheter vestover, men også det er i konflikt med jordvern. Det er et tankekors hvordan en skal utvikle dette tettstedet videre, sa Lund og pekte på tilsvarende utfordringer for tettstedet på Nykirke.

 

Tor Rolf Lund konkluderte med at det er i kommuneplanens arealdel at overordnet arealbruk skal avklares. Reguleringsplaner skal være i samsvar med kommuneplanen og dispensasjoner bør unngås. Han sa at dette skjerpes i den nye plan- og bygningsloven. Er reguleringsplan i strid med kommuneplan utløses krav om konekvensutredning. Lund gjennomgikk videre hovedprinsippene i kommuneplan for Horten som satser på mest mulig utvikling av tettstedene, på utbygging ved fortetting innenfor Horten by og arealøkonomisering generelt. Han sa at det er viktig med utvikling for høyskolen, og at jordvern står høyt sammen med biologisk mangfold og friluftsliv. Lund sa at alle utbyggingssaker konsekvensutredes for jordvern. Det vi gjør er i et 10-års perspektiv, men har konsekvenser i en 100-års periode. Spørsmål om prioritering, utbygging eller jordvern, er opp til politikerne eller myndigheter som har innsigelsesrett, sa Lund.