Næringskomitéen påpeker på nytt behovet for jordvernstrategi

Næringskomitéen på Stortinget benyttet igjen anledningen til å be regjeringen lage en helhetlig jordvernstrategi da de i går behandlet årets jordbruksoppgjør. De er særlig bekymret for omdisponering av den beste matjorda rundt byene.

I næringskomitéens innstilling til Stortinget ifm årets jordbruksoppgjør gjentar næringskomitéen behovet for at regjeringen utarbeider en helhetlig jordvernstrategi. 

Under avsnitt 2.3.2. Landbruk over hele landet kan man blant annet lese:

Komiteen viser til Meld. nr. 9 (2011–2012) der en av hovedmålsettingene er landbruk over hele landet. Komiteen er enig i at måloppnåelsen for landbruk over hele landet kan belyses gjennom følgende parametre:

– Arealutvikling og arealfordeling

– Geografisk fordeling av produksjon og arbeidsforbruk

– Rekruttering og næringsutvikling i landbruket

(…)

Komitéens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet… viser til at Norge er blant de landene i verden som har minst matjord pr. innbygger. Dyrket og dyrkbar areal utgjør under 3 pst. av landet totale areal. Disse medlemmer ønsker å legge til rette for økt matproduksjon basert på norske ressurser, i tråd med målene i landbruksmeldingen (Meld. St. 9 (2011–2012). For å sikre grunnlaget for økt
matproduksjon er det viktig å styrke jordvernet.

Disse medlemmer viser til at det under den rød-grønne regjeringen ble en utflating av omdisponeringen av dyrket mark, som et resultat av en relativt streng jordvernpolitikk. Disse medlemmer viser til at Stoltenberg-regjeringen iverksatte en rekke tiltak for å nå målet om å halvere den årlige omdisponeringen av viktige jordressurser, bl.a. ble innsigelsespraksisen strammet inn, både gjennom behandlingen i departementet og hos fylkesmennene. I 2006
og 2012 ble det sendt brev til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn der vektleggingen av et sterkt jordvern ble presisert. I den nye plan- og bygningsloven som trådte i kraft i 2009, kom det flere virkemidler for å styrke jordvernet. Jordvern ble også tatt inn som et nytt hensyn i Nasjonal transportplan 2010–2019 og videreført i Nasjonal transportplan 2014–2023.

Disse medlemmer ser med bekymring på at dagens regjering viser svært liten interesse for å styrke jordvernet. Disse medlemmer ser det som positivt at et flertall i Stortinget har bedt regjeringen om å utarbeide en jordvernstrategi, selv om landbruks- og matministeren ikke så behov for å gjøre dette.

Komiteen viser til Innstilling om en helhetlig jordvernplan, Innst. 149 S (2013–2014). Komiteen viser til at en samlet komité her ba regjeringen i egnet form fremme forslag for Stortinget om en jordvernstrategi. Komiteen mente at jordflytting, jorderstatningsfond, vernehjemmel i jordloven, og nye omdisponerings- og matjordmål er elementer som bør vurderes inn i en jordvernstrategi. Komiteen viste videre til at det i en slik strategi særlig bør vurderes positive
virkemidler og insitamenter som stimulerer kommunene til å prioritere jordvern, og som bidrar til at de totale samfunnsøkonomiske kostnadene ved å bygge ned matjord vektlegges i sterkere grad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det ble omdisponert i underkant av 115 000 dekar dyrka og dyrkbar jord i perioden 2005–2012. Dyrka jord utgjorde størstedelen av omdisponeringen. Flertallet er bekymret over den høye omdisponeringstakten, og særlig at store deler av omdisponeringen skjer i bynære områder der jorden og forutsetningene for kornproduksjon er best. Flertallet understreker
at det er behov for en økt oppmerksomhet om jordvern, og imøteser regjeringens jordvernstrategi som kan være ett av flere virkemidler.

Komiteens medlem fra Senterpartiet har registrert at regjeringen i praksis fører en defensiv jordvernpolitikk der andre interesser gis forrang. Det vises for eksempel til saken om utbygging av et møbelutsalg i Vestby kommune, der hensynet til IKEA-etablering hadde forrang.