Virkemidlene for et sterkt jordvern brukes ikke aktivt nok

28.03.08. – Hovedproblemet er ikke at vi ikke har virkemidler som ivaretar jordvernet, men virkemidlene brukes ikke aktivt nok. Når beslutninger tas lander en på at vekst veger tyngre enn vern, sa landbruksdirektør Astrid Aass i sitt innlegg på Jordvernforeningens møte onsdag. Astrid Aas orienterte om mandatet til jordverngruppa, gjeldende virkemidler og forslag til nye virkemidler for å styrke jordvernet.

 

 

 

Landbruksdirektør i Buskerud, Astrid Aas, var medlem i den departementsoppnevnte jordverngruppa som la fram rapporten “Klimaskifte for Jordvernet” i januar i år. Hun fortalte at gruppa fikk betydelig drahjelp fra riksrevisjonen som i juli la fram en rapport som slo fast at “arealutviklingen i Norge er i strid med Stortingets mål om bærekraftig arealdiponering”. Videre ble det uttalt at “dagens nedbygging har konskvenser for viktige verdier som friluftsliv, kulturminner, kulturmiljøer, produktive jordressurser og det biologiske mangfoldet”. Utvalget fikk også betydelig drahjelp fra det stadige fokuset på klimaendringer og knapphet på mat i verden. Hun sa at dette var medvirkende årsak til at rapporten fikk navnet “Klimaskifte for jordvernet”.

 

Innsigelser megles bort 

Aass orienterte kort om de eksisterende virkemidlene og slo fast at planprosessene er hovedvirkemidlet. Hun sa at det er Plan- og bygningsloven som er basis for dette arbeidet, og at dette er en lov som ble laget i en tid med større fokus på utbyggingsbehov mer enn vernebehov. Hun sa at eksisterende virkemidler nyttes for dårlig og i tillegg trengs nye virkemidler. Hun påpekte at prioriteringene som blir gjort, særlig kommunenivå er svært forskjellig. Noen kommuner er veldig flinke mens andre kommuner har en alt for slepphendt praksis. Hun sa at de regionale organene som Fylkesmannen ikke bruker innsigelsesretten i stor nok grad. – Når partene møtes til megling vinner kommunen ofte fram med sine forslag, eller sine modererte forslag, og innsigelser megles bort, sa Aass.

 

Jordverngruppas hadde blant annet som mandat å fremme forslag til nye virkemidler for å styrke jordvernet. En rekke organisasjoner, inklusive Jordvernforeningen i Vestfold var invitert til møte og ble anmodet om å komme med innspill til dette arbeidet. Astrid Aass referte jordverngruppas forslag til virkemidler for et sterkt jordvern. Gruppa foreslår blant annet at det etableres et informasjonsprogram som har som mål “å vinne hjertene for jordvern”. En planlagt jordvernkonferanse i Østfold den 22. april er enn del av dette arbeidet. Gruppa gir videre sin støtte til Planlovutvalgets forslag om å styrke virkemidlene i plan- og bygningsloven. Aass sa at dette blant annet vil kunne medføre at kommuner som til stadighet gir dispensasjoner fra gjeldende vedtatte arealplaner kan miste retten til å gi dispensasjoner. Videre foreslås at statlig organs frarådig av dispensasjon gis samme status som innsigelse til plan. De tre neste punktene går på at det må igangsettes arbeid med regionale planprosesser, det må utarbeides nye rikspolitiske retningslinjer, og jordloven må styrkes som virkemiddel for jordvern. Aass konkluderte sin oppsummering med at myndighetene må utarbeide et nytt og ambisiøst mål for å redusere omdisponeringen av dyrka mark. Hun sa at rapporten ble godt mottatt av landbruksministeren som ga sin støtte til flere av forslagene. Rapporten har vært på høring, og er under behandling i departementet.

 

Flere av de frammøtte kommenterte og stilte spørsmål til Astrid Aass. Ivar Andreassen kommenterte målet om å halvere nedbyggingen av dyrka myrka, og sa at dette målet bare innebærer at det tar dobbelt så lang tid å bygge ned dyrka marka. Det er ikke er særlig ambisiøst, mente han. Andreas Botne etterlyste karantene for arealsaker som var fremmet og avslått. Det er mange eksempler på at slike saker fremmes på nytt og på nytt. Hans Skjelland viste til hvor stor verdi enkelte kulturminner som feks. hulveier er tillagt. – Hulveier som det finnes så mye av i Vestfold er tillagt mye større verdi enn kulturjord som er dyrka i flere tusen år, sa Skjelland.