Ros til kommune og fylkesmann om tilbakeføring av gammel jernbane

Jordvernalliansen i Hedmark roser Stange kommune og Fylkesmannen i Hedmark for å kreve at etterbruk av gammel jernbane skal avklares før reguleringsplaner for traseen kan godkjennes. 

Bakgrunn: 

Fylkesmannen i Hedmark har fremmet innsigelse overfor Jernbaneverket mot at etterbruk av gammel jernbane kun ligger inne i retningslinjene for prosjektet. Dette gjelder planbestemmelser og retningslinjer for kommunedelplan for dobbeltsporet jernbane Sørli-Hamar-Brumunddal. I Jernbaneverkets dokument står det tydelig at «Retningslinjene til planen er ikke juridisk bindende, men angir forhold som skal vektlegges i den videre planleggingen.»

Fylkesmannen i Hedmark krever at før neste planfase skal etterbruk av gammel jernbane avklares.

Fylkesmannen forutsetter at tilbakeføring av gammel jernbanelinje til jordbruksareal gjennomføres for områder der dagens jernbanelinje skjærer gjennom dyrka mark og det ut fra en landbruksfaglig vurdering vil gi en god løsning. Fylkesmannen støtter ikke Jernbaneverkets forutsetninger for reetablering, jf. føringer i planforslaget.

Som omtalt i Hamar Arbeiderblad 24. november deler Stange kommune dette synet. Ordfører Nils A Røhne sier at kommunen legger til grunn at all gammel jernbanegrunn som kan tilbakeføres til landbruk, skal tilbakeføres. Han viser blant annet til at dette ble stadfestet av statsråden i et spørsmål fra stortingsrepresentant Knut Storberget i Stortinget. Det er viktig å få dette inn som en rekkefølgebestemmelse, fordi det gir kommunen større
innflytelse i diskusjon med Jernbaneverket.

Jordvernalliansens syn: 

Jordvernalliansen i Hedmark deler fullt og helt Fylkesmannens og kommunens standpunkt her. Det er svært viktig at Jernbaneverket tydelig forplikter seg i dette arbeidet, slik at en unngår at gammel jernbane blir liggende igjen som et sår gjennom jordbrukslandskapet. Den nye jernbanen tar store jordbruksarealer, og stykker opp jordbruksareal i drift. Når den gamle jernbanen blir fjernet, får en frigjort og dyrket opp nytt areal, samt knyttet sammen tidligere oppdelte arealer. 

Det er viktig at dette avklares innen reguleringsplanfasen. Det er naturlig å arbeide med avtaler nå mens prosjektet har høy prioritet hos begge parter.  

Statsråden har slått fast at gammel bane skal tilbakeføres til jordbruk der det ligger til rette for det. Dette taler for at det nedfelles i juridisk bindende dokumenter nå, og at det altså innarbeides som en del av de generelle bestemmelsene for planen. 

Å la etterbruken kun være en del av retningslinjene til planen, slik som Jernbaneverket ønsker, gjør prosessen/håndteringen mindre tydelig, og en risikerer at det «renner ut i sanden» når den nye jernbanen er ferdigstilt.

Jordvernalliansen mener det er et dårlig signal fra Jernbaneverket at de ikke vil ta det med i bestemmelsene. Hvis Jernbaneverket legger nødvendige ressurser i planlegging og gjennomføring, slik at det skjer på en faglig god måte, vil det ikke være noe problem å få avtalene i havn i rimelig tid. Dette er på alle måter en positiv del av prosjektet, som neppe vil fungere som en brems i den planlagte tidsløypa. Jordvernalliansen har derfor
lite forståelse for Jernbaneverkets tidspress-argumentasjon mot å innarbeide etterbrukavklaringene i rekkefølgebestemmelsene.

Jordvernalliansen vil samtidig få uttrykke at Jernbaneverket har tatt noen veldig positive grep for jordvernet i den reviderte planen. Ved å heve traseen gjennom Ottestad, slipper en omlegging av Brenneribekken. Dette tiltaket kan alene spare mellom 50 og 100 dekar matjord fra omdisponering. Kulvert ved Steinerskolen er også et godt grep, og vi forutsetter at det her anlegges en landbrukskulvert, hvor det er mulig å dyrke mat oppå kulverten.