En samlet næringskomité strammet inn jordvernmålet

Torsdag avga næringskomitéen sin innstilling til ny nasjonal jordvernstrategi. Omdisponeringsmålet reduseres fra 6000 til 4000 daa og regjeringen bes om å vurdere og utrede og fremme flere konkrete jordverntiltak.

Stortingets næringskomité avga torsdag sin innstilling til regjeringas forslag om jordvernstrategi. Her går en samlet komité inn for at grensen for hvor mye dyrka jord som kan omdisponeres hvert år senkes betydelig.

Regjeringa foreslo å videreføre dagens mål på 6000 dekar – en samlet næringskomitè reduserer målet til 4000 dekar, og sier samtidig at målet skal være nådd innen 2020.

Les innstillingen fra næringskomitèen her.  

 

– Dette er et mål som viser ambisjon og er et godt steg i riktig retning. Sammenlignet med regjeringens forslag er denne innstillingen en seier for den norske matjorda, og for alle de som mener at jordvernet i Norge må styrkes, sier Vidar P. Andresen, leder i Jordvern Vestfold (bildet over)

– Matjorda er det som gjør oss i stand til å produsere nok mat til både vår egen og kommende generasjoner, og den utgjør bare tre prosent av det norske landarealet. Velger vi å bygge veier, boliger og kjøpesentre på den er den tapt for alltid. Matjorda angår oss alle, sier Andresen.

De to siste årene har omdisponering av jord til andre formål enn matproduksjon vært lavere enn målet på 6000 dekar. De regionale jordvernforeningene og andre matjordvenner har derfor vært kritiske til forslaget fra regjeringen om å videreføre dagens mål.

– Det er veldig gledelig at hele komitèen, også regjeringspartiene, står samlet om dette. Det gir en klar og tydelig beskjed til regjeringa om at de må følge opp. Det gir også håp om økt fokus på jordvern rundt om i kommunene, sier Øyvind Kjølberg, leder i Jordvern Oslo og Akershus. Bildet over er fra da Kjølberg overleverte innspill fra de regionale jordvernforeningene
til næringskomitéen da det var åpen høring på forslaget til strategi.

I et intervju med Stavanger Aftenblad slår leder i Jordvernforeningen i Rogaland, John Lea fast at dette bør gå veldig bra for alle som nå lurer på hvor det skal bygges. – Kreativiteten trenger ikke å være stor for å bygge på fjellgrunn i et land hvor vi har 97 % annet areal enn matjord å bygge på!

Jordvernarbeidet må fortsette 

I tillegg til å stramme inn omdisponeringsmålet ber næringskomitèen regjeringa om å utrede, vurdere og fremme forslag om flere konkrete jordverntiltak.

• Legge fram i revidert nasjonalbudsjett for 2016 positive virkemidler for kommunene som vil gjøre det enklere å unngå utbygging av dyrka mark
• Etablere i løpet av 2016 et skolering- og tiltaksprogram for lokalpolitikere i norske kommuner, knyttet til ivaretakelse av dyrket og dyrkbar mark
• Utrede om fylkeskommunen bør få større rolle i planarbeidet relatert til jordvern
• Vurdere utvida meldeplikt for kommunene til fylkesmannen ved omdisponering av dyrka mark, og komme tilbake til Stortinget med egnet forslag i løpet av 2016
• Vurdere forsterking av vernebestemmelsene i jordloven
• Utrede endringer i lovgivningen som vil begrense og sikre åpenhet om opsjonsavtaler om kjøp av dyrka og dyrkbar jord for utbygging
• Fremme forslag i regelverket slik at jordloven gjelder for omdisponert dyrka mark inntil den dyrka marka faktisk er bygd ned
• Komme med forslag i løpet av 2016 for å øke nydyrkingen.

– Dette er gode signaler som regjeringen nå må levere på. Nå har vi kommet godt stykke i riktig retning, men arbeidet og engasjementet for matjorda må fortsette. Så de regionale jordvernforeningene og alliansene og andre matjordvenner blir ikke arbeidsledige i 2016 heller, avslutter Andresen og Kjølberg.