Felles jordvernuttalelse til nasjonal transportplan
Arbeidet med ny nasjonal transportplan (NTP) er i gang. Alle landets jordvernforeninger og -allianser ber i en fellesuttalelse om at Samferdselsdepartementet tar hensyn til innstrammet jordvernmål og at det defineres nye og offensive virkemidler for å ta bedre vare på matjorda i den videre prosessen mot ny NTP for 2018-2029.
Felles uttalelse fra de regionale jordvernforeningene til «Grunnlagsdokument NTP 2018 – 2029»
“Grunnlagsdokument Nasjonal transportplan 2018-2029” har vært på høring, med høringsfrist 1. juli. De regionale jordvernforeningene og -alliansene i Buskerud, Oslo og Akershus, Møre og Romsdal, Telemark, Rogaland, Hedmark og Vestfold, samt Jordvernforeningen i Bømlo har sendt inn en felles uttalelse hvor det pekes på at jordvern må bli en tydeligere premiss for framtidig transportplanlegging.
I forbindelse med utbygging av samferdselsanlegg er det vanligvis ikke mulig å unngå tap av matjord. Men det kan gjøres mye for å minimalisere eller redusere tapet. I uttalelsen lister vi opp noen eksempler på tiltak:
- Endre prosesser, standarder og retningslinjer, slik at jordvern er et premiss i planleggingen. Jordvernhensyn og beregninger av konsekvenser for matjord må som følge av dette være en fast del av grunnlagsdokumentet for Nasjonal transportplan. Videre må jordvernhensyn inn som en forpliktende del av Statens Vegvesens vegnormaler. Tilsvarende må det legges til grunn i forskrift overfor Jernbaneverket.
- Utrede korridorer som er skånsomme i forhold til forbruk av matjord. I dag velges ofte korte utbyggingsparseller som har utgangspunkt i nåværende vei- eller jernbaneanlegg. Dette hindrer ofte valg av de mest matjordvennlige løsningene.
- Foreslåtte «Lierdiagonalen» går tvers over ytre Liers svært verdifulle produksjonsområder for grønnsaker
- Bidra til å lede vekst (boliger og arbeidsplasser) bort fra områder med god matjord, f.eks ved utvikling av nye knutepunkter som ikke ligger «midt i matfatet». Jernbaneverkets valg av InterCitytrasé og -stasjon på Skoppum Vest er et godt eksempel på dette.
- Unngå å legge motorveikryss på eller i tilknytning til den beste matjorda
- I Vestfold finnes det eksempel på at et nytt veikryss på nye E-18 (ved Sørby i Stokke) forbruker over 100 daa dyrka jord. Dette kunne vært unngått ved riktig plassering og mindre arealkrevende utforming. I tillegg virker ofte nye veikryss som en magnet på etablering ny næringsvirksomhet. Nye kryss som legges tett opp til matjord gir derfor også sterkt nedbyggingspress på omkringliggende matjord.
- E6-prosjektet Kolomoen-Moelv er beregnet å legge beslag på 550 dekar dyrket mark. Strekningen på 43 km planlegges med hele 12 vegkryss! Denne strekningen går stort sett i gjennom et område med sammenhengende matjord så her må man vurdere svært kritisk behovet for så mange avkjøringer. Vi mener at hensynet til matjorda for eksempel bør veie tyngre enn behovet for 3 adkomstkryss til Brumunddal.
- Ha fokus på matjordbesparende tiltak også etter at nye trasévalg er gjort
- Det må fastlegges som gjennomgående norm i egnet regelverk at nedlagt jernbane skal reetableres til jordbruksareal. Dette gjelder i områder hvor jernbane blir nedlagt og erstattet med ny trasé, og den gamle jernbanen går gjennom jordbruksområder. Samferdselsminister Kjetil Solvik Olsen svarte på spørsmål fra stortingsrepresentant Knut Storberget om tilbakeføring av nedlagt jernbanetrasé følgende 18.05.16: «Der
det er relevant, vil Jernbaneverket etter en konkret vurdering som hovedregel reetablere areal til jordbruksformål. For den konkrete saken i Stange kommune opplyser Jernbaneverket at det derfor tas sikte på å tilbakeføre deler av gammel trase til jordbruksformål.»
Dette var en viktig politisk avklaring. Nå trengs også en forvaltningsmessig fastlegging. - Jernbaneverket må anlegge hensettingsspor utenom dyrket mark. Med innstrammet jordvernmål må hensettingssporene så langt som råd anlegges på annen grunn enn dyrket mark. I prosjekt Hensetting Østlandet planlegges så mange som 14 hensettingsspor på ulike deler av Dovrebanen, Østfoldbanen, Vestfoldbanen/Sørlandsbanen og Gjøvikbanen.
- Det må etableres praksis og økonomisk handlingsrom for bruk av kulvert/betongtrau for jernbane/veg gjennom jordbruksområder. Dette gjelder områder hvor jernbane/veg blir anlagt i skjæringer, for å unngå unødig arealtap til skråninger i jordbruksområder.
- Midlertidig massedeponier må begrenses til et minimum, blant annet med god planlegging og logistikk knyttet til overskuddsmasser, siden jordkvaliteten og dyrkingspotensialet ofte blir vesentlig forringet for en lang periode etter midlertidige massedeponier.
- Det må etableres praksis for at bekkefar legges i rør for å spare dyrket mark, når bekker må legges over i nytt løp i forbindelse med samferdselsutbygginger. Det er ikke akseptabelt at det må tas store mengder dyrket mark for å sørge for nytt bekkeløp ved utbygging.
- Et eksempel på dette er Brenneribekken i Ottestad i Stange. Bekken må legges om på grunn av Jernbaneverkets nye dobbeltspor. Hvis den ikke blir lagt i rør, vil det nye løpet for bekken legge beslag på så mye som 109 dekar dyrket mark.
Vern av matjord slik at den fortsatt kan produsere mat og biomasse som grunnlag for framtidas verdiskapning, er et nasjonalt ansvar på linje med å bygge vei og jernbane. Punktene over viser at samferdselsmyndighetene kan være viktige bidragsytere for å spare god matjord. Vi håper det vil komme tydelig frem i videre prosessen fram mot endelig NTP for 2018-2029.
Trykk på lenken under så får du opp hele uttalelsen.