Stadig viktigere å ta vare på Nordens matjord

Verdens befolkning øker samtidig som matproduksjonen nå minker. I sør forverres vannknappeheten og jordforringelsen. Nordens landbruk har bedre forutsetninger for å mestre klimaforandringene. Dermed øker den relative verdien av Nordens jordbruksareal og det blir stadig viktigere å ta vare på den.

Oppdatert jordvernstrategi

Jordvern Norge (JN) har gjennomgått regjeringens framlegg til Stortinget i forbindelse med Oppdatert jordvernstrategi. Som en generell vurdering og kommentar, mener JN at innledningen gir en god bakgrunn og beskrivelse av situasjonen som krever en innskjerping av jordvernet i Norge. Det er kanskje særlig NIBIO-rapport 38/2023 som er med på å gi et langt mer alvorlig bakteppe for denne oppdateringen.

På denne bakgrunn mener vi regjeringen skulle gått lenger med sin innskjerping, og kommet med mer konkrete og hurtigvirkende tiltak. Det er bra at den maksimale årlige omdisponeringen er redusert fra 3000 til 2000 da, men JN mener at dette målet skulle vært knyttet til en raskere oppnåelse enn året 2030.

Utover dette har JN valgt ut 4 punkter vi mener regjeringen må sette særlige ressurser på, innenfor de tiltakene som er beskrevet i proposisjonen:

1. Omdisponering av dyrkbar mark

Jordloven har en klar formulering og bestemmelse knyttet til både dyrka og dyrkbar mark: § Bruk av dyrka og dyrkbar jord “Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.”

Innføring av Nasjonale jordvernmål har medvirket til å redusere omdisponering av dyrka jord. Samtidig viser KOSTRA-tallene at redusert omdisponering av dyrka jord øker presset på den dyrkbare jorda. For å hindre at mer av utbyggingen skjer på dyrkbare arealer har JN tatt sterkt til orde for at det settes et tilsvarende jordvernmål for dyrkbar jord på maksimalt 2000 da omdisponert årlig.

I proposisjonen pekes det på at i et langsiktig perspektiv er det liten grunn til å skille mellom dyrka og dyrkbart, og den aktuelle dyrkbare reserven er mindre enn tidligere beregninger. Selv om det er bra at regjeringen vil bidra til å etablere et nytt kartlag for dyrkbar jord som utgangspunkt for et mål for maksimal omdisponering, hadde det etter JN sin mening vært riktig og viktig å sette dette målet nå.

Regjeringen må prioritere dettepunktet (2.14) høyt, og når kunnskapsgrunnlaget er på plass, i en snarlig revisjon sette et mål for maksimal omdisponering av dyrkbar mark.

2. Lokal og regional planlegging

Et av tiltakene regjeringen foreslår i proposisjonen, er å utarbeide nye nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. I denne forbindelse foreslår JN som en prøve- og oppfølgingsordning, å velge ut 4 regioner med en stor andel av den totale omdisponeringen for særlig oppfølging og støtte gjennom statsforvalteren, for å sikre at de nasjonale forventningene etterfølges i praksis.

3. Ny behandling av omdisponert jord etter 5 år

Samlet nasjonalt er det allerede godkjent omdisponert dyrka mark tilsvarende om lag 80 000 da, som ikke er utbygd. I forbindelse med utvikling og etablering av et arealregnskap, må det bli en større bevissthet rundt denne store reserven av dyrka areal. JN kan ikke se at regjeringen nevner dette i proposisjonen, men vi har forventninger til at det innføres et krav om ny behandling i kommunene etter f. eks 5 år etter vedtak. Slik bør mesteparten av disse vedtatte, men ikke gjennomførte omdisponeringene bli annullert. Dette bør også gjelde for dyrkbar jord.

4. Nasjonal transportplan

Regjeringen ønsker å følge arbeidet med jordverninteressene i gjennomføringen av Nasjonal transportplan. Dette er et stort og svært viktig område for å få ned omdisponeringen av dyrka og dyrkbar mark. JN ønsker å fremheve et enkelttiltak som kan ha stor betydning for å utnytte jordressursene bedre, uavhengig av størrelsen på et samferdselsprosjekt. JN mener det må innføres et forbud om å bruke dyrka og dyrkbar jord i veiskråninger og fyllinger, og at disse massene skal utnyttes til å etablere nye arealer og forbedre eksisterende, for å sikre matproduksjon.

Jordvern Norge setter pris på regjeringens vilje til å løfte jordvernet, og i tillegg til det som er nevnt her, vil vi som organisasjon bidra til å følge opp og utvikle dette viktige arbeidet videre.