Vil stramme inn jordvernmålet
Lars Opsal jr, talsperson for Jordvernalliansen i Innlandet
Talsperson Lars Opsal jr fra Jordvernalliansen tok til orde for en halvering av det nasjonale jordvernmålet da han holdt innledningsforedrag på Fylkesmannen i Innlandets jordvernkonferanse.
På jordvernkonferansen på Lillehammer 12. desember 2019 var Jordvernalliansen invitert til å holde innledningsforedrag og til å delta i debattpanel.
Talsperson Lars Opsal jr la vekt på hvor viktig det er å ta vare på matjord når verdens matproduksjon må økes med 50-60 prosent innen 2050. Dette gjør at Norge må skjerpe sitt nasjonale jordvernmål ytterligere, og Opsal jr talte for en halvering til maks 2000 dekar årlig.
Opsal jr kunngjorde samtidig nyheten om at alliansen fra 1.1.2020 vil utvide sitt arbeidsområde til å gjelde Oppland, og gå under navnet Jordvernalliansen i Innlandet.
Videre tok han blant annet for seg hvor arealkrevende de mange vegutbyggingene i regionen er. Siden vegutbyggingene tar så mye matjord, må kommunene unnlate å bruke dyrket mark til bolig- og næringsutbygging. Og det må gjøres et arbeid for å begrense hvor store arealer som går til vegutbyggingen.
– På nye E6 fram til Lillehammer er det så mange som 12 vegkryss. Disse tar over 30 dekar hver. Det er altfor mange, uttalte Opsal jr.
Øyvind Moshagen (til høyre) fra Nye Veier roste Jordvernalliansen og Lars Opsal jr for utrettelig innsats i å spille inn forslag for å smalne inn arealene til vegutbygging.
I den påfølgende debatten kom Opsal jr og Øyvind Moshagen fra Nye Veier til en god enighet.
– Ja, det er for mange kryss i den E6-utbygginga vi gjør i dag. Slik har det dessverre blitt fordi vi måtte komme så fort i gang. Hadde vi startet i dag, hadde det definitivt blitt færre kryss. Og vi ønsker absolutt å smalne inn arealene til vegutbygging. Vi har fått i oppdrag å komme med forslag om forbedring av vegstandardene. Kan vi redusere bredden med 27 prosent, kan vi spare 10 dekar dyrket mark per kilometer, sa Moshagen.
Moshagen roste Opsal jr og Jordvernalliansen for arbeidet på dette feltet.
– Dette har Opsal jr vært opptatt av i flere år, og det har vi aldri glemt. Nå vil vi se på hva vi kan oppnå med blant annet nye typer tosidig rekkverk og viltgjerder. Vi vil kjempe hardt for å få bygge smalere, og håper å få til et samarbeid om dette. Jobben starter nå til vinteren, sa Moshagen.
Debattpanelet fra venstre: Morten Aas, Torvild Sveen, Anita Ihle Steen, Lars Opsal jr og Øyvind Moshagen.
Debatten gikk for øvrig på kommunenes ansvar for jordvernet. Gjøvik-ordfører Torvild Sveen (Sp) og Ringsaker-ordfører Anita Ihle Steen (Ap) fikk kjørt seg, men lovte også bedre tider:
– I Ringsaker er alle partiene tydelige på at jordvern vil ha et sterkere fokus i kommende kommuneplan enn det fikk i den forrige, sa Anita Ihle Steen.
Fylkesmannen i Innlandet, Knut Storberget.
Det var fylkesmann Knut Storberget selv som hadde dagens aller første foredag. Han satte skapet på plass allerede fra start med en rekke tydelige utsagn om jordvernets store betydning:
– Jordvern er et ekstremt viktig tema. Innlandet er det fylket som vil tjene mest på å ta vare på matjord. Den er basen for det vi skal leve av i et grønt skifte. Og det er maktpåliggende at vi tar vare på den, ikke minst fordi mangel på arealer til matproduksjon er en av de viktigste faktorene når temaet er global sikkerhet.
– Norge har bare 3 prosent dyrket mark, og bare en tredel av dette igjen er egnet til kornproduksjon – til sammen arealer mindre enn Oslo by. Matjord er en marginal og viktig ressurs. Vi må ta vare på nesten enhver kubikkcentimeter!
– Det nasjonale jordvernmålet begrenser nå årlig omdisponering til maksimalt 4000 dekar årlig. Og jordvernmålet må settes enda lengre ned. Erfaringene viser at det er mulig å omdisponere mindre, hvis en setter seg et mål. Vi må senke målet ytterligere.
– Vi er nødt til å ta signalene på alvor om at vi skal ned. Dette gjelder oss alle her, det gjelder deg i Ringsaker, Anita, det gjelder i Stange, det gjelder i Elverum. Vi er nødt til å øke forståelsen for hvor viktig dette er. Ivaretakelse av matjord må være like viktig for ordføreren som for Fylkesmannen og landbruksministeren. Der har vi dessverre et stykke igjen å gå. Mange ordførere tenker «det gjør ikke noe at vi tar dette lille arealet her». Hvis alle 48 ordførerne sier det, så blir det til sammen store arealer. Jeg har ikke noe ønske om å drive med strenge innsigelser, men jeg er nødt. Dere kan dra hjem og varsle: På dette feltet kommer Knut til å være litt ganske kjip.