Boligbygging på dyrka jord på Torød

I et innlegg i TB sist uke tar Sigbjørn Fjærvoll et oppgjør med “gamle synder” – er det riktig at matjord som har ligget ubenyttete som fremtidige boligarealer gjennom mange kommuneplanrulleringer automatisk skal kunne bygges ned nå når jordvernet er strammet inn?

Under gjengis innlegget fra TB:

Så skjer det enda en gang: Kommunen (denne gang Nøtterøy) umaker seg ikke med å finne annen grunn enn matjord for å bygge boliger. Honnør til Steinar Gullvåg (AP)som både har mot og kunnskap til å gå i mot reguleringsplanen om å bruke et jorde på 41 da dyrka jord på Torød til boliger. Mens Arne Magnus Berge (V)forteller oss at tida for omkamp for lengst er over fordi det aktuelle området i kommuneplanen har vært
avsatt til boligformål i 16 år. Til dette har jeg følgende kommentarer. Kommuneplaner er utarbeidet for en periode på 12 år. Planen revideres/rulleres hvert 4. år.  Det betyr at det avsatte boligområdet på Torød har vært gjennom tre eller fire planrulleringer uten at det foreligger konkrete planer om igangsetting. Bør ikke kommunen ha planrutiner som sørger for at avsatte utbyggingsområder, som ikke er benyttet etter
et visst antall år, blir tatt ut av arealdelen av kommuneplanen? 

Jordvernet i både jordloven og i plan og bygningsloven er skjerpet betydelig de siste årene. I desember 2015 vedtok et samlet Storting en ny nasjonal jordvernstrategi som innebærer en betydelig reduksjon av dyrka jord til utbyggingsformål. Det er vanskelig å unngå bruk av matjord i forbindelse med store samferdselsprosjekter. Når det gjelder byggegrunn for boliger og næringsbygg, finnes det alltid alternativer til dyrka og dyrkbar
jord.

NIBIO og SSB har undersøkt nedbygging av dyrka jord i perioden 2004 til 2015. I alt er 97600 da matjord bygd ned. Det tilsvarer nærmere ¼ av dyrka arealet i Vestfold. Boligbygging står alene for 26 % av arealforbruket.

Matjorda fungerer som en evighetsmaskin for produksjon av mat. Matjorda i Vestfold kan benyttes til å produsere “rett i munnen mat” slik som matkorn og grønnsaker. På en kvadratmeter matjord kan det produseres nok mel til ett brød. Det betyr at det aktuelle området på Torød gir mel til 41.000 brød – hvert år i all framtid.

Jordvernet er populært i festtalene, men i praksis trumfer som oftest andre samfunnsinteresser jordvernet. På kommunalt nivå er det ikke mulig å ha en totaloversikt over nedbygging av matjord eller hvordan nedbyggingen påvirker vår evne til egen matproduksjon. All erfaring hittil viser imidlertid at det er meget risikabelt å overlate forvaltningen av vår felles matjordressurs til lokale politikere.

Matjorda vår har flere likhetstrekk med oljefondet. Mange vil hevde at “matjordfondet” er viktigere for oss i framtida enn oljefondet. Ville noen på alvor foreslå å overlate forvaltningen av oljefondet til våre lokalpolitikere? Nei, det er det svært få som kan tenke seg. Tankegangen burde være den samme for forvaltningen av den knappe og ikke fornybare matjordressursen vår. 

Jordvern Vestfold
Sigbjørn Fjærvoll
leder