Bra engasjement på jordvernmøtet

Publisert: 22.03.2013

16.04.10. Storfint besøk av statssekretær Ola T Heggem, i tillegg til regionale og lokale innslag fra både fylkeskommune, fylkesmannen og ordførere bidro til godt oppmøte og stort engasjement da Jordvernforeningen i Vestfold arrangerte åpent møte i går.

Av Amund Kind og Vidar Andresen

Jordvernforeningen, ved leder Olav Nordheim (bildet), ønsket de 50 fremmøtte velkommen. Han var glad for at statssekretær Ola T Heggem, de andre innlederne og så mange hadde prioritert å komme på møtet en fin vårkveld. Det viser at jordvern engasjerer i Vestfold!

Hva gjør regjeringen for jordvernet?

– På togturen nedover til Vestfold i dag fikk jeg, bare ved å se ut gjennom vinduet, virkelig bekreftet at man må kjempe for å ta vare på dyrka marka i deres område. Statsekretær Ola T Heggem var utfordret på å fortelle de fremmøtte hva regjeringen har gjort, gjør og skal gjøre for jordvernet. Han pekte på at regjeringen har et utvistelig mål om å produsere nok mat til egen befolkning i Norge. For å klare det må vi ta vare på den dyrka marka vi har. Regjeringen har erkjent at de ikke vil nå målet om å halvere omdisponert dyrka mark innen 2010, dvs 5700 daa årlig, men Heggem pekte på at årlig omdisponering nå er nede i ca 8000 daa. – Vi må fortsette å ha fokus på jordvern. En “0-visjon” er ikke realistisk, men noe å strekke seg mot. Troligvis vil vi formulere en ny målsetting i den nye landbruksmeldinga.

Hva har så regjeringen gjort? Heggem sammenfattet dette i 8 punkter:

Brev til alle kommuner og fylkesmenn
Økt bruk av innsigelser
Jordverngruppe /-utvalg
Rapporteringsplikt for kommunene
Økt vektlegging i samferdselssakene
Nye bestemmelser i plan- og bygningsloven
”Vinne hjertene” for jordvern
Vurdere jordvernhjemmelHan viste i løpet av sitt innlegg at jordvern er en viktig sak

Statssekretær Ola T Heggem

Heggem orientert også om prosessen vedrørende egen vernehjemmel for dyrka mark. – Det er et paradoks at vi verner skog og strandsone, men ikke en livsviktig ressurs som arealen vi produserer mat på! Høringsrunden viste derimot at det var mye motstand og skepsis til en vernehjemmel. Han hadde lagt merke til Jordvernforeningens bekymring for hva som ville skje med den dyrka marka som ikke ble vernet. Intensjonen er at disse arealene skal ha samme vern etter plan- og bygningsloven som de har i dag og han understreket at det kun var “indrefileten”, den aller beste matjorda som skulle få et vern. Hvor grensen skulle gå mellom de ulike kvalitetene av dyrka mark hadde derimot ikke regjeringen diskutert, men han så ikke bort i fra at det ville være store deler av Vestfold.

Utfordringer i Sande
For å belyse jordvernproblematikken fra et mer lokalt perspektiv hadde Jordvernforeningen invitert Karl Einar Haslestad, ordfører i Sande. Han orientert om utviklingen som Sande har vært i gjennom siden 1990-tallet, med omlegging av både E18 og jernbane.

– Vi må ha en bevisst holdning til hvordan vi ønsker å utvikle Sande sentrum videre, sa Haslestad. Skal vi ta mest hensyn til jordvern, vil det i praksis være vanskelig å utvikle sentrum nordover. Han pekte på at lokalpolitikerne var forpliktet til å ta flere hensyn, og trakk særlig fram klima og transporteffektivitet som et ofte motstridende hensyn til jordvern.

– Det snakkes mye om fortetting og at vi skal bygge i høyden. Haslestad trodde derimot at mange i Sande følte det estetisk feil å skulle bygge blokker og høyhus. Det passer rett og slett ikke inn i eksisterende byggeskikk. Han pekte på at de i Sande sentrum fortsatt har en del ledig areal og at det var mulig og ønskelig å flytte noe av eksisterende virksomhet ut av sentrum, for eksempel kornmagasinet og teknisk sentral.

Regional arealforvaltning
Jordvern er en viktig regional utfordring for Vestfold. Torstein Kiil, fagansvarlig for kommunale planer i Vestfold fylkeskommune, understreket at Vestfold fylke, med 20 % dyrka mark, mye av høy kvalitet, har et særlig ansvar for å ta vare på dyrka marka. – I vårt fylke er det veldig tydelig at byer og tettsteder omkranses av jordbruksarealer. Det skaper naturlig nok stort press på arealene. I tillegg har vi spesielt mye kulturminner og biologiske mangfold å ta hensyn til. Vestfold fylkeskommune arbeider derfor i disse dager med en regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Den vil bestå av 5 delplaner; Mål og strategier, Styrket kollektivtrafikk, Fastlegging av korridor for Vestfoldbanen, Arealstrategi for næringsliv og arbeidsplasser og Arealstrategi for byer og tettsteder. Jordvern er en av de viktigste hensyn for bærekraftig arealpolitikk og han utfordret Jordvernforeningen til å sende innspill til planprogrammet som nylig er lagt ut.

Torstein Kiil, fra Vestfold fylkeskommune.

Innleggene ble fulgt av mange spørsmål

Etter innleggene ble det åpnet opp for spørsmål og det var en engasjert forsamling som fyrte løs! De fleste av spørsmålene ble rettet til statssekretær Ola T Heggem.

Her er noen av svarene:

Omdisponering til juletreproduksjon på 500 daa god matjord, hvis det har skjedd utenom kommunale planer, ville ha skapt stor diskusjon i hjembygda mi.
10 års leieavtaler og driveplikt vil måtte følges opp med presiseringer og et rundskriv. Hensynet til de som leier og det å holde arealene i drift hadde mest fokus. Leiejordproblematikken er omfattende og tema for et eget møte!
Motstridende meldinger; ja! Viktig med melding som også ivaretar jordvern for å ha jordvern på dagsorden. Skal være et vektig moment i arealplanleggingen.
Det er ikke enkelt å flytte matjord, men det kan i visse tilfeller være hensiktsmessig.
Klokt med dispensasjon for bredde på gang- og sykkelvei når den legges “midt i matfatet”.
Erstatning av areal styres i dag av planformålet og ikke “bruksverdi”. Det ble reist spørsmål om det ikke kan innføres en ekstra avgift ved omdisponering av dyrka mark for å få utbyggere til å vurdere mindre produktive arealer.
“Ikke 0-visjon” må ikke være hovedinntrykket etter innlegget til Heggem… Han er veldig opptatt av å jobbe for jordvern.
Vi skal skaffe mat til en voksende befolkning, men forbrukeren har også meninger om hva slags mat de ønsker å spise…
Er alltid kamp om kronene også hos Samferdselsminister, som i tillegg blir målt på hvor mange meter vei han eller hun har fått igjennom.
Intensjonsavtaler om oppkjøp av dyrka mark til omdisponering er en uting. Per dags dato så ikke Heggem andre virkemidler, ut over plan- og bygningsloven, som kan stoppe intensjonsavtaler og priser hinsides alle bruksverdibegreper.

Heggem avsluttet med å rose Jordvernforeningen for den jobben som gjøres. Men dette må ikke bli en hvilepute, jobb for å bli enda flinkere!