Er Jæren et godt forbilde i arealplanlegging?

12.10.11. Sist uke ble statistikk for omdisponering av matjord i perioden 2005-2010 offentliggjort. På listen over de 20 kommunene i landet som har omdisponert mest matjord finner vi 6 kommuner på Nord Jæren – et område som i den pågående prosessen med Regional Plan for Bærekraftig Arealpolitikk (RPBA) i Vestfold stadig trekkes fram som et forbilde!

 

Av Amund Kind 

 

Statens landbruksforvaltning presenterte nylig tall for omdisponering av dyrka mark i perioden 2005-2010. Her kommer det tydelig fram at kommunene på Jæren, både landkommunene og bykommunene, har vært de verste til å bygge ned matjord. På en liste over de 20 kommunene som har bygd ned mest matjord finner vi 6 kommuner fra Jæren; Sola, Sandnes, Time, Gjesdal, Klepp og Hå. Disse kommunene har til sammen bygd ned utrolige 5622 daa i denne 6 årsperioden!

 

Dette får Jordvernforeningen i Vestfold til å stille et betimelig spørsmål; Er det riktig av oss i matfylket Vestfold å bruke fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren som forbilde, slik Vestfold fylkeskommune gjør i den pågående prosessen med Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold (RPBA)?

 

En delegasjon fra Vestfold var i Rogaland på studietur i fjor høst. I rapporten fra denne turen skrytes det av at Jærplanen “har i 10 årsperioden etter godkjenning gitt tydelige bidrag til en bære- og vekstkraftig utvikling i regionen. Planen har løst mange av de utfordringene regionen hadde med hensyn til å skaffe nok og riktig lokaliserte bolig og næringsareal.
I tillegg har planen bidratt til god ressursutnyttelse, arealøkonomisering, langsiktig sikring av uerstattelige naturressurser, sikring av kulturverdier og et godt langsiktig rekreasjonstilbud. Avgangen av dyrka mark er halvert, fortettingen har vært høyere enn planlagt og arealforbruket til utbyggingsformål lavere enn forutsatt“.

 

Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren ble vedtatt høsten 2000. Jordvernforeningen i Vestfold stiller seg derfor undrende til en del av disse påstandene, blant annet halvering av omdisponering, all den tid 6 av kommunene som omfattes av planen alene har omdisponert 5622 daa i perioden 2005-20010! Tall for hele Vestfold i samme periode er 2665 daa dyrka mark, eller godt under halvparten! 

 

Jordvernforeningen i Vestfold skriver i sin uttalelse til underveisdokumentene i den pågående Regional Plan for Bærekraftig Arealpolitikk (RPBA)-prosessen i Vestfold at dette med all tydelighet viser at tilsvarende “RPBA for Jæren” ikke er noe godt forbilde for den planen vi nå skal lage for Vestfold når det gjelder jordvern.

 

I nevnte rapport fra studieturen til Rogaland er det listet opp noen punkter over oppfølgings- og forbedringspunkter. Den voldsomme omdisponeringen av matjord siden planen ble vedtatt er ikke nevnt her. En av feilene de har gjort i Rogaland er at de ikke har laget gode bestemmelser for hvordan og når man skal tillate nedbygging av matjord på bysiden av de langsiktige grensene mot landbruksarealene man har definert på Nord Jæren.

 

Eventuelle langsiktige utbyggingsgrenser mot landbruksarealene rundt Vestfoldbyene må følges opp med klare rekkefølgebestemmelser. -Det må settes krav til at byer og tettsteder først transformeres og utnytter sitt fortettingspotensiale før man tillater nedbygging av matjord og dyrkbar mark innenfor de langsiktige utbyggingsgrensene for byer og tettsteder i Vestfold, skriver Jordvernforeningen i sin uttalelse.

 

Hvis ikke vil det gå som på Jæren!