Etterlyser karantene for avviste plansaker
13.11.07. Det manglet ikke på engasjement fra de 25 som var møtt fram for å høre landbruksdirektør Olav Sandlund og prosjektleder Jon Arne Trollvik holde innlegg på Jordvernforeningens møte 8. november. Einar Sissener fra Sandefjord var en av tilhørerne som tok ordet. Sissener minnet om at plan- og bygningsloven egentlig har som mål å verne om ressurser, men blir brukt som en planlov for utbyggere. Andreas Botne i Jordvernforeningen pekte på at det er alt for lettvint for utbyggere å fremme plansaker på nytt kort tid etter at de er avvist. En samstemt forsamling oppfordret landbruksdirektøren til å sette ned foten i flere saker.
Bildet: Innledere på jordvernmøtet; fra venstre prosjektleder Jon Arne Trollvik, nestleder i Jordvernforeningen Andreas Botne, landbruksdirektør Olav Sandlund og leder i Jorvernforeningen Olav Nordheim.
Av Solveig Haugan Jonsen
Utbygging på Mojordene er tatt opp på nytt siste 40 år
Andreas Botne og Olav Nordheim i Jordvernforeningen innledet møtet med å fortelle om plansaker fra Sandefjord og Larvik. Botne fortalte at planer for utbygging på Mojordene har vært fremmet av Sandefjord Kommune de siste 40 år. Han viste til at Miljøverndepartementet for en del år siden grep inn og stoppet planene, men ved neste planleggingsperiode var forslaget oppe igjen. – Nå ser det imidlertid ut til at kommunen har endret strategi, sa Botne. Nå venter kommunen til kommuneplan er vedtatt, og så fremmer en planer for gode prosjekter som det haster med, f.eks. fotballbane eller barnehage. Han viste her til at kommuneplan for Sandefjord ble vedtatt i april. Bare noen måneder senere fremmer kommunen søknad om dispensasjon fra egen plan, og omdisponering av dyrka mark på Mojordene til barnehage. Og slik ble det. Nå fremmes en ny søknad om bygging av barnehage på dyrka mark med begrunnelse at vi fikk lov sist !
Olav Nordheim orienterte om arbeidet med kommuneplan for Larvik. Han pekte på at jordbrukssjefen i kommunen ikke har vært med på de faglige vurderingene. Ved gjennomgang av planen er det påvist direkte feil i beskrivelser av enkeltarealer, eller beskrivelsene er mangelfulle. Nordheim stilte spørsmål ved om Fylkesmannen i sin behandling sjekker opplysningene og argumentene som er brukt.
Andreas Botne og Olav Nordheim i Jordvernforeningen innledet møtet med å fortelle om plansaker fra Sandefjord og Larvik. Botne fortalte at planer for utbygging på Mojordene har vært fremmet av Sandefjord Kommune de siste 40 år. Han viste til at Miljøverndepartementet for en del år siden grep inn og stoppet planene, men ved neste planleggingsperiode var forslaget oppe igjen. – Nå ser det imidlertid ut til at kommunen har endret strategi, sa Botne. Nå venter kommunen til kommuneplan er vedtatt, og så fremmer en planer for gode prosjekter som det haster med, f.eks. fotballbane eller barnehage. Han viste her til at kommuneplan for Sandefjord ble vedtatt i april. Bare noen måneder senere fremmer kommunen søknad om dispensasjon fra egen plan, og omdisponering av dyrka mark på Mojordene til barnehage. Og slik ble det. Nå fremmes en ny søknad om bygging av barnehage på dyrka mark med begrunnelse at vi fikk lov sist !
Olav Nordheim orienterte om arbeidet med kommuneplan for Larvik. Han pekte på at jordbrukssjefen i kommunen ikke har vært med på de faglige vurderingene. Ved gjennomgang av planen er det påvist direkte feil i beskrivelser av enkeltarealer, eller beskrivelsene er mangelfulle. Nordheim stilte spørsmål ved om Fylkesmannen i sin behandling sjekker opplysningene og argumentene som er brukt.
Bildet: Leder i Jordvernforeningen, Olav Nordheim, orienterte om møtet Jordvernforeningen var invitert til i Landbruks- og matdepartementet. Tema for dette møtet var innspill til nye virkemidler i jordvernpolitikken. Nordheim sa at målsettingen om halvering av omdisponering av dyrka mark er vel og bra, men at målet for reduksjon bør være en 0-visjon.
860 dekar dyrka mark er omdisponert årlig i Vestfold
Olav Sandlund sa i sitt innlegg at det i araldisponeringen er kryssende interesser og mange hensyn som skal ivaretas. Det som er problemet i Vestfold er at byene, vei, jernbane og jordbruksarealene er på samme sted. I perioden 1991 til 2006 er det i snitt omdisponert 860 dekar dyrka mark årlig. Det er stor forskjell på hvor stort areal som er omdisponert i de ulike kommuner. Tønsberg og Larvik topper statistikken. I begge kommunene er det omdisponert over 2000 dekar dyrka mark i denne perioden. Fylkesmannen har også sett på hvor mye av kommunens totale jordressurser som er nedbygd i denne perioden. Her topper Tjøme med 6 % av jordarealet og Tønsberg med nesten 5 % av jordarealet.
Viktig å komme tidlig inn i planprosessen
Sandlund gikk i sitt innlegg nærmere inn på plan- og bygningslovens bestemmelser, og at kommunen en gang i hver valgperiode skal vurdere om det er behov for en ny gjennomgang av kommuneplan. Det er kommunen som er planmyndighet og organiserer planarbeidet. Sandlund orienterte om de ulike trinn i planprosessen, og ved hvilke trinn i prosessen som Fylkesmannen og andre som har innsigelsesrett er involvert. Han understreket viktigheten av å fremme synspunkter og innspill så tidlig som mulig i planprosessen, og at kommunen er pålagt å søke kontakt med offentlig myndighet og andre organisasjoner som har særlige interesser i arbeidet.
Jorda i Vestfold bør ha et sterkere vern
Sandlund sa at kommunene ofte er for dårlig til å fokusere på alternative løsninger. Han innrømmet på direkte spørsmål at Fylkesmannen liker dårlig at en kommune søker dispensasjon fra sin egen plan som er godkjent 2-3 måneder tidligere. Han sa at Fylkesmannen kan tenke seg å være strengere i mange tilfeller, men at en må gi slipp på noe for å verne andre arealer. Han understreket samtidig at det kanskje er viktigere å verne dyrka mark i Vestfold enn i andre deler av landet fordi vi her har det beste klimaet i landet og mulighet til å dyrke matkorn.
“Digital plandialog” gir større mulighet for medvirkning i planprosessen
Prosjektleder Jon Arne Trollvik orienterte om 12 K-prosjektet “Digital plandialog”. Alle kommuner med unntak av Sande og Svelvik er med i dette samarbeidet. Horten og Tønsberg er pilotkommuner i prosjektet. Målsettingen er å utvikle et web-basert verktøy hvor alle som har interesse av det kan gå inn å se hvor i prosessen en plan står. Samtidig er det tilgang til alle utgående og inngående dokumenter knyttet til saken. Brukeren får tilgang til plankartet, kan velge ulike tema i kartet, bevege seg i kartet, få utskrift og sende innspill til planen direkte. Trollvik som tidligere har hatt ansvar for å utvikle nettstedet http://www.norgeibilder.no/ demonstrerte hvordan den tekniske løsningen vil fungere. Denne første delen skal være klar til bruk for Tønsberg og Horten innen utgangen av 2007. Trollvik sa at i løpet av 2 år vil løsningen være tatt i bruk i alle kommuner. Gevinsten er mer effektiv kommunal saksbehandling, raskere behandlingstid, flere innspill, mer engasjement og bedre beslutningsgrunnlag. Trollvik sa at dette verktøyet gjør det enklere for informasjonstjenesten i kommunen. Det blir større mulighet for innsyn og mer åpenhet, og lettere adgang for medvirkning i planarbeidet. Prosjektet bidrar også til å realisere gevinsten av andre 12K-investeringer som bredbånd, felles intranettløsning, samarbeid på geodata, felles sak- og arkivløsning etc.
860 dekar dyrka mark er omdisponert årlig i Vestfold
Olav Sandlund sa i sitt innlegg at det i araldisponeringen er kryssende interesser og mange hensyn som skal ivaretas. Det som er problemet i Vestfold er at byene, vei, jernbane og jordbruksarealene er på samme sted. I perioden 1991 til 2006 er det i snitt omdisponert 860 dekar dyrka mark årlig. Det er stor forskjell på hvor stort areal som er omdisponert i de ulike kommuner. Tønsberg og Larvik topper statistikken. I begge kommunene er det omdisponert over 2000 dekar dyrka mark i denne perioden. Fylkesmannen har også sett på hvor mye av kommunens totale jordressurser som er nedbygd i denne perioden. Her topper Tjøme med 6 % av jordarealet og Tønsberg med nesten 5 % av jordarealet.
Viktig å komme tidlig inn i planprosessen
Sandlund gikk i sitt innlegg nærmere inn på plan- og bygningslovens bestemmelser, og at kommunen en gang i hver valgperiode skal vurdere om det er behov for en ny gjennomgang av kommuneplan. Det er kommunen som er planmyndighet og organiserer planarbeidet. Sandlund orienterte om de ulike trinn i planprosessen, og ved hvilke trinn i prosessen som Fylkesmannen og andre som har innsigelsesrett er involvert. Han understreket viktigheten av å fremme synspunkter og innspill så tidlig som mulig i planprosessen, og at kommunen er pålagt å søke kontakt med offentlig myndighet og andre organisasjoner som har særlige interesser i arbeidet.
Jorda i Vestfold bør ha et sterkere vern
Sandlund sa at kommunene ofte er for dårlig til å fokusere på alternative løsninger. Han innrømmet på direkte spørsmål at Fylkesmannen liker dårlig at en kommune søker dispensasjon fra sin egen plan som er godkjent 2-3 måneder tidligere. Han sa at Fylkesmannen kan tenke seg å være strengere i mange tilfeller, men at en må gi slipp på noe for å verne andre arealer. Han understreket samtidig at det kanskje er viktigere å verne dyrka mark i Vestfold enn i andre deler av landet fordi vi her har det beste klimaet i landet og mulighet til å dyrke matkorn.
“Digital plandialog” gir større mulighet for medvirkning i planprosessen
Prosjektleder Jon Arne Trollvik orienterte om 12 K-prosjektet “Digital plandialog”. Alle kommuner med unntak av Sande og Svelvik er med i dette samarbeidet. Horten og Tønsberg er pilotkommuner i prosjektet. Målsettingen er å utvikle et web-basert verktøy hvor alle som har interesse av det kan gå inn å se hvor i prosessen en plan står. Samtidig er det tilgang til alle utgående og inngående dokumenter knyttet til saken. Brukeren får tilgang til plankartet, kan velge ulike tema i kartet, bevege seg i kartet, få utskrift og sende innspill til planen direkte. Trollvik som tidligere har hatt ansvar for å utvikle nettstedet http://www.norgeibilder.no/ demonstrerte hvordan den tekniske løsningen vil fungere. Denne første delen skal være klar til bruk for Tønsberg og Horten innen utgangen av 2007. Trollvik sa at i løpet av 2 år vil løsningen være tatt i bruk i alle kommuner. Gevinsten er mer effektiv kommunal saksbehandling, raskere behandlingstid, flere innspill, mer engasjement og bedre beslutningsgrunnlag. Trollvik sa at dette verktøyet gjør det enklere for informasjonstjenesten i kommunen. Det blir større mulighet for innsyn og mer åpenhet, og lettere adgang for medvirkning i planarbeidet. Prosjektet bidrar også til å realisere gevinsten av andre 12K-investeringer som bredbånd, felles intranettløsning, samarbeid på geodata, felles sak- og arkivløsning etc.