Jordvern er et samfunnsansvar

23.04.09. – Jordvern er noe mer enn bare bondens interesser og må ses i sammenheng med klimakrise og global matforsyning. Vi har ikke mer enn de arealene vi har på landjorda. Med en befolkningsvekst som det ser ut til, med 3 milliarder fler mennesker i 2050, er det behov for å øke matproduksjon med 50 %, sa avdelingsdirektør i LMD, Geir Dalholt, på jordvernkonferansen som Jordvernforeningen inviterte til denne uka. Av de 50 deltakerne på konferansen møtte 13 ordførere og varaordførere inklusive fylkesordfører Per Eivind Johansen.

 

Geir Dalholt innledet med å understreke at norsk matjord er en begrenset ressurs hvor bare en 1/3 av av dyrkaarealet er egnet for kornproduksjon. Han pekte på at det har skjedd en omfattende nedbygging av dyrka mark i Norge med over 20 000 dekar pr år. Dalholt sa at jordvern handler om å ta vare på framtidig produksjonspotensiale. I tillegg til argumenter som befolkningsøkning og økt etterspørsel etter mat, pekte Dalholt på dyrka markas betydning i forhold til klima. Dalholt sa at grasproduksjon antagelig er det beste med tanke på binding av av C02. Dalholt pekte også på at det er konkurranse om bruk av arealene, ikke minst i forhold til å produsere energi. Han sa at energiproduksjon reduserer mulighetene for matproduksjon, men er ikke en reversibel prosess som nedbygging.

 

Dalholt orienterte om de nasjonale mål for å halvere omdisponeringen av dyrket mark og hva som er gjort så langt for å nå dette målet. Han pekte videre på hvordan jordvernet ytterligere kan styrkes ved blant annet å bruke virkemidlene i plan- og bygningsloven. Dalholt nevnte i den forbindelse ny plandel i plan- og bygningsloven som løfter fram jordverndelen i større grad enn forrige lovtekst. Dalholt sa også at det er nødvendig å se bevaring av jordressurser og kulturlandskap i sammenheng Han sa at kulturlandskapene er viktig lokalt og i en større sammenheng. Kulturlandskap har med trivsel å gjøre og kan også gi grunnlag for næringsutvikling.

 

På spørsmål om omdiponering kan forsvares hvis kommune eller utbygger forplikter seg til å dyrke opp tilsvarende areal svarte Dalholt at han ser at et slikt argumnet blir brukt. Dalholt pekte på at en slik praksis får betydning i klimasammenheng og vil føre til at framtidig produksjonspotensiale blir redusert. – Det er ikke noen løsning i et langsiktig perspektiv, sa Geir Dalholt.