Jordvern er Vestfolds største miljøutfordring

13.12.06 Landbruksdirektør Ingrid Marie Eidsten har tidligere i år skrevet en avisartikkel med tittelen “Jordvern er Vestfolds største miljøutfordring”. På denne bakgrunn var Eidsten invitert til et møte i Vestfold Jordvernforening i juni for å fortelle om lovverket, saksbehandlingen og innsigelsesmulighetene i forhold til å ivareta jordvernet. Deler av teksten har dessverre tidligere falt ut under presentasjonen på denne siden. Teksten gjengis derfor her på nytt. Det gode budskapet kan sikkert ikke gjentas for ofte.

Landbruksdirektør Ingrid Marie Eidsten gjentok budskapet i avisartikkelen om at jordvern er Vestfolds største miljøutfordring. Hun anmodet om å ta en titt på vestfoldkartet. Arealet på utsida av E18 utgjør 15 % av arealet, men her bor til gjengjeld 85 % av Vestfolds befolkning. Kommunene på innsida av E 18 i Vestfold har også befolkningsvekst. Det er motsatt utvikling av hva halvparten av landets kommuner opplever, sa Eidsten. Hun slo fast at det er vekst i hele Vestfold, og at veksten prosentvis er størst i Andebu og Stokke.

 

Ingrid Marie Eidsten orienterte også om de politiske målsettingene som sier at den årlige omdisponeringen av dyrka jord skal halveres innen 2010. Denne målsettingen kom med Sponheim i Bondevik 2-regjeringen, og er videreført i sittende regjering. Hun slo fast at det er politisk enighet om å bremse omdisponeringen av dyrka jord. I den sittende regjering har både landbruksministeren og miljøvernministeren gått ut og sagt at jordvernet må tas alvorlig. Sittende regjering har også innført en endring i saksbehandlingen ved at saker hvor administrasjonen hos Fylkesmannen har innsigelser nå skal en sløyfe om Statens Landbruksforvaltning. Tidligere kunne Fylkeslandbruksstyret velge om de ville følge innsigelser fra Fylkesmannen. Hvis innsigelsene ikke ble fulgt kunne kommunene kjøre videre med planene.

 

Ingrid Marie Eidsten sa at det er kommunene som har planmyndighet etter plan- og bygningloven. Administrasjon hos Fylkesmannen er sekretariat for fylkeslandbruksstyret. NVE, Vegvesenet og Fylkesmannen kan komme med innsigelser til planene. Hvis planene ikke ivaretar  nasjonale, eller regionale hensyn kommer Fylkesmannen med innsigelser. Ved ulike syn fra NVE, Vegevesenet og Fylkesmannen foretas megling for å finne en løsning. Hvis det ikke oppnås enighet går saken til miljøverndepartementet. Berører saken jordvernhensyn får miljøverndepartementet faglige råd av landbr. Departementet. Ingrid Marie Eidsten poengterte viktigheten av å komme tidlig inn i prosessen for å komme i inngrep med kommunen. Tidlig i prosessen er mulighetene for påvirkning av saken mye større enn seint i prosessen. 

 

 

Fylkesmannen har ei plangruppe som følger plansakene i kommunene. Plangruppa deltar i oppstartmøte hos kommunen. Der får kommunen beskjed om hvilke hensyn som skal ivaretas. Eidsten sa at kommunene ofte legger ut en brutto plan. Private interesser melder sine behov, og alt tas med i stedet for at kommunen velger. Hun nevnte her eksemplet Sandefjord hvor hvor mange flere boligfelter er lagt ut enn det virkelige behovet. Det var for litetydelig hvilke avveininger som var gjort, og planene ble sendt i retur. Hun sa også at det stort sett er private reguleringsforslag som kommer ut, og at det kommer lite fra kommunene sjøl. Hun poengterte igjen viktigheten av å være tidlig ute. Hun poengterte videre at det er de minst verdifulle landbruksarealene en eventuelt kan se på. Videre er det viktig at arealet utnyttes godt, og at sentrum fortettes. Hun sa at det er bedre å avgi noe i sentrum enn å lage en ny satellitt som skaper press innover. – Det er planleggerne som er nøkkelpersonene, og de må forstå at jordvernhensyn ikke bare angår landbruket, sa Eidsten.

 

Eidsten ga også en rekke tips om informasjonsmateriell og veiledere som er laget om jordvern. Hun nevnte DVD-filmen “Areal – lokalt gull” som kan bestilles fra Landbruksdepartementet. Hun viste også til håndboken “Vestfolds lille grønne”. Den tar for seg samhandling i arealforvaltningen, og hvem som har hvilke roller.

 

 

Ingrid Marie Eidsten tok også opp hva det er som engasjerer i forhold til jordvern. Hun sa at Vestfold er et grønt fylke og et mangfoldig fylke. 20 prosent av arealet er dyrket mark og 56 % er skog. Hun sa at elementet jordbruksjord ikke betyr like mye for alle, og landskaps- og kulturlandskapsbiten har større verdi enn jord for mange. Hun sa at departementet har laget en veileder for hvordan verdsette arealene i kommunen. Hun sa at et slikt arbeid kan skape oppmerksomhet og bevissthet om hvilke verdier kommunen sitter på. Hun sa at de grønne arealene betyr mye for trivsel og tilhørighet. Det kan også bidra til at bøndene får noen alliansepartnere rundt seg.

 

Eidsten fortalte videre om at vestfold Fylkeskommune har kjørt en bred prosess på fylkesplan. I dette arbeidet har målet vært å få til et “kompakt Vestfold i et grønt landskap” med tette sentra med god kommunikasjon i mellom. Hensikten har vært å unngå for mange dispensasjoner og skape mer forutsigbarhet.