Jordvernforeningen med uttalelser til Jernbaneverket
05.07.12. Sist uke gikk fristen ut for å uttale seg til Jernbaneverkets to konseptvalgutredninger; Godsterminal i Drammensområdet og ny Intercity Vestfoldbanen. -Jernbaneverket må ta mer hensyn til matjorda, er vårt klare budskap.
Av Amund Kind
Mat må faktisk sies å være vel så nødvendig som både InterCity, infrastruktur, næringsarealer og andre formål som i sum tar store arealer som egner seg for matproduksjon hvert år! Denne nedbyggingen er irreversibel og fratar fremtidige generasjoner en ressurs som er svært begrenset i Norge!
Jordvernforeningen i Vestfold har forsøkt å sette Jernbaneverkets planer i et litt større perspektiv når vi nå har uttalt oss til både ny godsterminal i Drammensområde og ny Intercity gjennom Vestfold. Når vi faktisk vil trenge mer arealer å produsere mat på for å holde tritt med befolkningsveksten, må også Jernbaneverket velge traséer og plassere stasjonene sine slik at det bygges ned minst mulig matjord.
Jordvernforeningen i Vestfold har samarbeidet med den nyoppstartede Buskerudbyen Jordvernallianse om uttalelsen til ny godsterminal. Konseptvalgutredningen konkluderer med at det er to konsept i Eiker og et i Sande/Skoger som er best egnet. Alle de 3 konseptene vil ta veldig mye matjord.
Nedenfor følger utdrag og mulighet for å laste ned uttalelsene:
Intercity Vestfoldbanen
“Jernbaneverket har i informasjonsmøtene pekt på de sterke kravene til stigning og kurvatur når jernbanetraséene skal dimensjoneres for høye hastigheter. Dermed blir det fort sånn at “jernbanen må fram, koste hva det koste vil”.
Vi ber om at Jernbaneverket er seg sitt forvalteransvar bevisst og tør å dimensjonere for noe lavere hastigheter hvis det kan medføre at traséen kan gå rundt og ikke tvers i gjennom svært verdifulle jordbruksområder.
Det vil i hvert fall være et viktig bidrag til “samfunnets matregnskap”, som vi alle har interesse av og et ansvar for at skal gå opp også i framtiden. Vi mener at samfunnet er tjent med å komme noen minutter senere fram med toget, hvis alternativet på sikt er mangel på mat. “
“Klarer Jernbaneverket å velge konsept/traséer som sparer 100 daa matjord har dere samtidig opprettholdt muligheten for å produsere 100 000 brød. “
Om Skoppum Vest/Bakkenteigen
“Vi støtter derfor sterkt opp om de signalene som har kommet fra flertallet i Horten kommune og fylkestinget om at Skoppum Vest virker til å være det beste alternativet og må utredes ekstra nøye. Skoppum er dessuten et godt eksempel på et tettsted som egner seg veldig godt for utvikling, med lite matjord og mye fast fjell rundt sentrum i mot nordvest (se verdiklassifiseringskartet). Dessuten har dette tettstedet kort vei til E18.”
“Så lenge Jernbaneverket forutsettes stor utvikling rundt en jernbanestasjon, vil det å legge en stasjon til Bakkenteigen dermed være det samme som å legge opp til mange konfliktfylte arealplanprosesser i framtiden. Dette håper vi Jernbaneverket ser og forsøker å unngå. “
Last ned hele uttalelsen nederst på siden
Godsterminal i Drammensområdet
“Er det i det hele tatt riktig å satse videre på noen av konseptene når alle konseptene har en negativ samfunnsøkonomisk nytteverdi på mellom 2,8 milliarder og 5,5 milliarder?
KVU konkluderer med ja, men vi er skeptiske til den konklusjonen. Særlig tatt i betraktning av at de 3 konseptene som anbefales videreført (Ryggkollen, Skoger og Semsmyren) alle tar svært mye førsteklasses matjord, og åpner for ytterligere nedbygging rundt. Mye av den totale transporten til og fra Drammensområdet er dessuten lastebiltransport over kortere avstander hvor jernbanen uansett ikke kan konkurrere.”
“Gevinsten” i KVUens regnskap er ikke større enn 350 trailerturer hver dag. Dette må settes opp mot hvor mye mat som kan produseres på de samme arealene.
Et “matregnskap” for Ryggkollen, som brukes som eksempel i konklusjonen på s. 88, vil med Skog og Landskap sitt arealregnskap se slik ut :
- Grovt sett kan man si at 1 dekar (1000 kvadratmeter) hvor det produseres matkorn gir nok mel til 1000 brød. Dvs 1 brød per 1 kvadratmeter. På dette arealet vil det med andre ord kunne produseres nok matkorn til over 200 000 brød. Hvert år i all framtid!
- Statistisk sentralbyrå opererer med et gjennomsnittlig årsforbruk på 57 brød per person. De 214 daa på Ryggkollen dekker i så fall årsforbruket av brød til 3750 personer!
Tilsvarende regnskap for de to andre anbefalte terminalene, Sande/Skoger og Semsmyren, er tap av matjord som kan dekke årsforbruket av brød til henholdsvis 4500 og 7000 personer. Dette viser at ingen av de tre alternativene er akseptable ut i fra behovet for mer mat i framtida!
“Vi ber Jernbaneverket vurdere disse alternativene (for eksempel Hellefoss-Burud, og Lierstranda -Holmen) nøye og ta de med videre i prosessen. Vi vil også be Jernbaneverket gjøre en ny grundig terrenganalyse for å finne ut om det er andre alternativer som med litt sprengning og masseforflytning kan egne seg for godsterminal uten å beslaglegge førsteklasses matjord.
Det vil muligens kreve en ny KVU, men vil være et viktig bidrag til “samfunnets matregnskap”, som vi alle har interesse av og et ansvar for at skal gå opp også i framtiden. “
Last ned hele uttalelsen under
Uttalelse KVU Intercity Vestfoldbanen
Uttalelse KVU Godsterminal