Miljø er en like viktig premiss som økonomi

14.06.07. – Vi er nå ved et tidsskille i klimadebatten. Heretter må alle beslutninger måles opp imot virkningen i forhold til miljø, sa Heming Olaussen i sitt innlegg på Statens Park mandag. Olaussen var tydelig oppgitt over at vi har kastet bort 15 år på diskusjonen om klimaendringene er menneskeskapt eller ikke. Han var også lite tilfreds med det ensidige fokuset på økonomi når beslutninger skal tas. Miljø er en like viktig premiss som økonomi, sa Olaussen.

Bildet: Thorvald Hillestad, Sp, til venstre og Heming Olaussen, SV, er opptatt av å få til en en klimaplan for Re hvor både næringsliv, politikere og andre kan komme med forslag til reduksjon av utslippene.
 
 
Av Solveig Haugan Jonsen

 

Heming Olaussen var en av 8 fylkespolitikere som hadde takket ja til å delta på det åpne møtet med Øystein Dahle som Jordvernforeningen i Vestfold og Vestfold Bondelag arrangerte. I tillegg til Heming Olaussen fra SV deltok Thorvald Hillestad fra Sp, Kjetil Holm Klavenes fra Ap, Ole Døvik fra KrF, Unni Hanson fra FrP, Ole Røsholt fra H, Erna Ekenes Olsen fra V og Ole Marcus Mærøe fra Rødt. Politikerne ble utfordret på spørsmålene om hvordan vi på lokalt nivå i Norge kan bidra til å redusere miljøproblemene, hvordan vi kan få fortgang i satsingen på klimanøytral bioenergi, og hvordan vi kan stoppe nedbyggingen av dyrket mark ?

 
Olaussen ga i sitt innlegg også uttrykk for at Fylkesmannen må bli mye tøffere i forhold til å sette miljøkrav. Han kommenterte videre planene om å bygge ned 400 dekar dyrka jord i forbindelse med etablering av IKEA i Tønsberg. – Dette er hårreisende, sa Olaussen.

 
Kjetil Holm Klavenes sa i sitt innlegg at økende antall mennesker på kloden og reduserte muligheter for jordbruksproduksjon, som følge av klimaendringer, vil føre til matmangel. Han pekte på potensialet for å produsere mat i Vestfold, og at det også ligger til rette for å satse på klimanøytral bioenergi. Han viste her til ulike prosjekter og tiltak i forhold til skogbruk. Han mente også at det kunne gjøres mye i forhold til drivstoff og bilbruk, og større satsing på kollektivtransport og energisparing. Klavenes konkluderte med at kommunen burde ta initiativ til å redusere utslippene og få dette nedfelt i en samlet plan.Vi må tenke globalt, men handle lokalt, sa Klavenes.
 

 
Ole Døvik gjenga i sitt innlegg hovedpunkter i en klimapolitisk handlingsplan som sentralstyret i KrF har vedtatt. Her heter det at Norge skal være pådriver for internasjonale avtaler som setter et punktum for produksjon av biler basert på fossilt drivstoff innen 2020. KrF vil ha klimaavgift på flyreiser, innføre grønne sertifikater, vil ruste opp jernbanenettet og satse på forskning og utvikling av ny teknologi som flytende vindmøller til havs.

 
Ole Røsholt kommenterte innledningsvis Øystein Dahles innlegg om å sette ned forbruket til en tiendepart med at han nå endelig kunne flytte på “skauen”, og leve av jakt og fiske. Han mente at hver i sær nå måtte gå i seg sjøl for å spare energi og redusere utslipp. Han nevnte flere eksempler på hva han som bonde kan gjøre av tiltak på gården og i skogen. Her pekte han på at det er mye avfall i skogen som kan nyttes bedre f.eks ved forbrenning i lokale varmesentraler. Røsholt var i likhet med Olaussen fortørnet over nedbygging av dyrka jord. Han mente at nedbygging av dyrket mark kan stanses ved å stille krav til utbyggerne. – Det er nok areal i Norge som ikke er jordbruksareal, sa Røsholt, som oppfordret til å ta hele Vestfold i Bruk. – Det er god plass i Lardal og Re, sa Røsholt.

 
Thorvald Hillestad orienterte om at det er laget en energiplan i Re. Den planen fokuserer på hvordan en kan redusere energibruken pr arealenhet. Re har også igangsatt et arbeid for å lage en klimaplan i kommunen. Her skal en finne ut hvor store klimagassutslippene er og hvem som slipper ut hva. Det er videre planer om å etablere et miljøforum hvor næringsliv, politikere og andre kan komme med forslag til konkrete tiltak om hvordan redusere utslippene. Når det gjaldt spørsmål om hvordan få fortgang i satsing på klimanøytral bioenergi foreslo Hillestad at det ble etablert et strammere lovverk. Han sa at kommunen kan kreve av utbygger at det skal satses på vannbåren varme og klimanøytral bioenergi. Han forsto at utbygger i dag ofte vegrer seg for en slik satsing. Han sa at tiltak i form av garantert minstepris på energi, og anledning til en gradvis utbygging med etablering av fyrkjele basert på olje i starten og overgang til bruk av bioenergi etter hvert bør ses nærmere på. Hillestad hadde også konkrete forslag til å redusere beslaget av dyrka mark. Han foreslo at det ble innført en avgift på bruk av dyrka mark, at utforming og arealbehov til gang- og sykkelveier kunne revurderes og at det burde settes større krav til utnyttelse av arealene når en først bruker dyrka mark.

 
Erna Ekenes Olsen sa at venstre går inn for at hver og en av oss reduserer klimautslippene med 15 %. Hun nevnte i den forbindelse hvor viktig det er med holdningsskapende arbeid. Av andre tiltak nevnte hun avfallshåndtering, satsing på bioenergi og forskning på biodrivstoff fra tre, halm og avfall. Hun var opptatt av tiltak som både var verdiskapende og miljørettet. Hun var imot bruk av matjord til å produsere drivstoff og opptatt av at eksisterende landbruksområder ikke ble omdisponert til andre formål.

 
Ole Marcus Mærøe fra det nye partiet Rødt sa at satsing på bioenergi, som innebærer forbrenning, er et blindspor i forhold til å redusere utslippet av klimagasser. Mærøe ville heller satse på det han kalte virkelig fornybar energi som bølgekraftverk og vindkraftverk til havs. Mærøe sa videre at spørsmålet om nedbygging av dyrket mark er et spørsmål om politisk vilje. Han mente at etablering av IKEA i Vestfold er et godt eksempel på tankgang hos politikere. – Det er kun skattepenger som er interessant og ikke ansvarlighet i forhold til velgere som ikke vil gjøre prioriteringer ut fra økonomi, sa Mærøe, som oppfordret til en folkelig mobilisering for et annet samfunnssystem.

 
Unni Hanson fremhevet i sitt innlegg Vestfold Energiforum som pådriver i sastingen på bedre energiløsninger. Hun sa også at det er mye skog som kan ryddes opp i og støttet planene om å lage etanol fra trevirke. Hun etterlyste også flere pumper til å kunne fylle biodrivstoff i Vestfold. Hanson mente at det var viktig å unngå nedbygging av dyrka mark, og sa at vi trenger landbruk både i Vestfold og Norge. Hun kommenterte også en konkret utbyggingssak som i disse dager er til behandling i fylkeslandbruksstyret. I saker hvor det er avveining i forhold til å bygge skoler og barnehager mente Hanson at det var riktig at miljøvernministeren grep inn, og at det ikke burde være lokale politikere som bestemte.