Pollestad med klar tale til vestfoldkommunene

Tirsdag arrangerte Jordvern Vestfold og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark jordvernmøte på Gjennestad vgs. Hans Huseby, leder i Jordvern Vestfold, kunne nok en gang ønske velkommen til nesten fullsatt gymsal! Mange av de rundt 100 som hadde møtt opp var nok spente på å høre landbruks- og matminister Geir Pollestad fortelle om regjeringens forventninger til hvordan vi i Vestfold må bidra for å nå nye og innskjerpede jordvernmål. De fikk også høre Tom Mello (H), nyvalgt ordfører, høre hvordan Færder nå forsøker å spare mer matjord i sine arealplaner. Christian Steel, generealsekretær i Sabima, hadde et tankevekkende innlegg om mer enn jordvern. Nøkkelen til å løse både klima- og andre naturkriser, samt å sørge for nok mattilgang framover, ligger i å gjenbruke de arealene vi allerede har bygd ned.

Regjeringen la i vår fram en ny og revidert nasjonal jordvernstrategi som Stortinget vedtok. Landbruks- og matminister Geir Pollestad (SP) startet med å peke på at det ikke lenger er bare “…Statsforvaltere, Bondelaget og noen få partier som mener jordvern er viktig…”. Han var tydelig på at jordvern har blitt en viktig del av landet beredskap og viste til at det i etterkant av den nye jordvernstrategien har blitt lagt fram to rapporter som understreker viktigheten av at vi klarer å styrke jordvernet; 1. rapport fra totalberedskapskommisjonen og 2. rapport fra riksrevisjonen om matsikkerhet og beredskap.

Pollestad var ærlig på at det nye omdisponeringsmålet på maks 2000 dekar årlig nedbygging av dyrka mark er ambisiøst i forhold til alt areal som allerede ligger inne i kommunenes arealplaner uten å være bygd ut, altså kommunenes arealreserve. En rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at det ligger 139.500 dekar dyrka mark (!!!) inne i denne arealreserven bare til bolig-, fritids- og næringsformål! Pollestads klare beskjed til kommunene var derfor at denne arealreserven må reduseres veldig framover. Han sa blant annet at kommunene ikke kan tillate seg:

• å legge inn nye 50 dekar dyrka mark til framtidig byggeområde hvis de har vært flinke å ta ut 200 dekar dyrka mark av kommuneplanen!
• å bygge ned nye 50 dekar fordi de har lagt til rette for at det nydyrkes opp 50 dekar dyrkbar jord et annet sted
• å bygge ned jord fordi man krever jordflytting.
• å regne seg fram til “sin andel av omdisponeringsmålet på 2000 dekar”, da en stor del av den maksimale omdisponeringen vil gå med til samferdsel

Pollestad knyttet også et sterkt jordvern opp til behovet for å ha et lønnsomt og bærekraftig landbruk, som tåler større variasjoner og mer ekstremet vær og klima, noe 2023 har vist oss. Han var samtidig tydelig på at også landbruket må redusere sin egen nedbygging.

Tom Mello (H), nyvalgt ordfører i Færder, var utfordret på å si litt om hvordan Færder kan bidra til å nå innskjerpet jordvernmål. Han kunne fortelle at de i hvert fall er godt i gang med jobben og at de i sin nylig vedtatte kommuneplan har tilbakeført rundt 1000 dekar til LNF, som tidligere var avsatt til byggeområder. Rundt 200 dekar av dette var dyrka mark. Han viste fram noen eksempler på tilbakeføring, blant annet jordene på Borgheim Syd.

-Vi har skjønt at verden nå har langt større fokus på beredskap og må bare forholde oss til at hensynet til jordvern nå veier veldig tungt, sa Mello.

SABIMA er en miljøorganisasjon og paraplyorganisasjon for mange biologiske foreninger i Norge. Generalsekretær Christian Steel måtte delta digital via Teams, men holdt et veldig godt innlegg som ga oss mye å tenke på.

Han var tydelig på at mye av de naturkrisene og jordvernutfordringene vi har må løses med bedre arealforvaltning. Begrepet “arealnøytralitet” er noe Sabima har jobbet med lenge, og går i korte trekk ut på å gjenbruke de arealene som allerede er bygd ned og asfaltert, i stedet for å bygge på nye områder som i dag er jorder, skog og natur. Han kunne gledelig slå fast at det bare i løpet av det siste året har skjedd en dobling i antall kommuner som jobber for å bli arealnøytrale, og at hver 4. kommune nå jobber etter dette prinsippet.

Steel skrøt av den jobben Færder har startet på og pekte på Nordre Follo som en annen kommune som jobber veldig godt med dette. Han var samtidig tydelig på at ødelagt natur nesten alltid er en konsekvens av politiske valg. Sabima har derfor gjort en stor jobb med å kartlegge hvordan hvert kommunestyre kan prioritere naturen, og hvordan de faktisk gjør det. Resultatet og hvordan din kommune kommer ut i denne konkurransen kan du se på Naturkampen.sabima.no  Hvor vinner naturen, og hvor taper den? Vi kan si såpass mye at det er Siljan kommune som kommer best ut i Vestfold og Telemark.

Geir Pollestad og innlederne fikk også denne gangen et kvadratmeterbrød, for å minne oss om at en kvadratmeter av den beste matjorda i Vestfold i et normalår (ikke i 2023!) gir nok korn og mel til å lage et brød. Det var landbruksdirektør Olav Sandlund, fra Statsforvalteren i Vestfold og Telemark som overrakte brød og takk for innlegget.

De fremmøtte fikk god anledning til å stille spørsmål, en mulighet de absolutt brukte. Til slutt måtte Pollestad reise videre, men da tok Kathrine Kleveland (SP), stortingsrepresentant fra Vestfold over rollen for å svare ut spørsmålene til statsråden.

Møtet ble avsluttet med kaffe og Gjennestads hjemmebakte kringle.