Regjeringen ikke i mål med jordvernet – krass kritikk fra riksrevisjonen
12.08.10. Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket konkluderer med at regjeringen er langt unna å nå målet om halvering av omdisponering av dyrkamark.
Av Amund Kind
Bakgrunn og mål for undersøkelsen
I tillegg til å produsere mat skal jordbruket også ivareta viktige samfunnsmessige hensyn som levende bygder, biologisk mangfold, kulturlandskap og langsiktig matsikkerhet. Hvert år bevilges det om lag 14 mrd. kroner til land¬bruket, hvorav hoveddelen skal bidra til å fremme de mål og retningslinjer som er trukket opp for jordbruket.
I tillegg til å produsere mat skal jordbruket også ivareta viktige samfunnsmessige hensyn som levende bygder, biologisk mangfold, kulturlandskap og langsiktig matsikkerhet. Hvert år bevilges det om lag 14 mrd. kroner til land¬bruket, hvorav hoveddelen skal bidra til å fremme de mål og retningslinjer som er trukket opp for jordbruket.
Målet for Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere i hvilken grad Landbruks- og matdepartementets styring og forvaltning bidrar til et aktivt, variert og attraktivt jordbruk over hele landet som leverer mat og fellesgoder i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Når det gjelder å ta vare på dyrkamark til matproduksjon sier rapporten følgende:
Ivaretakelse av verdifulle jordressurser
Sett i forhold til nedgangen i antall jordbruksbedrifter har det totale jordbruksarealet som er i drift, holdt seg relativt stabilt i perioden 1999–
2000. Arealene er imidlertid under hardt press for nedbygging, og det skjer en stadig omdisponering av dyrket jord. Undersøkelsen viser at man er langt unna målet om å halvere den årlige om disponeringen av verdi fulle jord bruks arealer innen 2010. I 2009 ble det omdisponert 8 100 dekar dyrket jord, noe som innebærer at omdisponeringen må reduseres med 30 prosent i 2010 dersom jordvernmålet skal nås. Tallene for omdisponering av dyrket jord over de siste fem årene viser imidlertid ingen nedadgående trend.
Sett i forhold til nedgangen i antall jordbruksbedrifter har det totale jordbruksarealet som er i drift, holdt seg relativt stabilt i perioden 1999–
2000. Arealene er imidlertid under hardt press for nedbygging, og det skjer en stadig omdisponering av dyrket jord. Undersøkelsen viser at man er langt unna målet om å halvere den årlige om disponeringen av verdi fulle jord bruks arealer innen 2010. I 2009 ble det omdisponert 8 100 dekar dyrket jord, noe som innebærer at omdisponeringen må reduseres med 30 prosent i 2010 dersom jordvernmålet skal nås. Tallene for omdisponering av dyrket jord over de siste fem årene viser imidlertid ingen nedadgående trend.
Det skjer en kontinuerlig forringelse av kvaliteten på jordbruksareal i drift når de beste jordbruksarealene bygges ned. Samtidig tas det i bruk arealer som anses som mindre gode i jordbrukssammenheng, gjennom nydyrking og rydding av innmarksbeite.
Andelen leid jordbruksareal har i siste tiårsperiode økt fra 31 prosent til 40 prosent. En økende andel leie jord medfører risiko for at kvaliteten på jordbruksarealene
reduseres som følge av dårligere skjøtsel og økt gjengroing, og at tungt drevne arealer i praksis kan gå ut av drift.
reduseres som følge av dårligere skjøtsel og økt gjengroing, og at tungt drevne arealer i praksis kan gå ut av drift.
Sett fra et selvforsyningsperspektiv understreker Landbruks- og matdepartementet at produksjonen per dekar er økende, og at det samme gjelder husdyrproduksjonen per dyr og selvforsyningsgraden. Departementet peker også på at når det gjelder en eventuell kvalitetsforringelse, må en
gjøre konkrete vurderinger av om jordbruksarealer som går ut av produksjon, er kvalitativt bedre enn jordbruksareal som kommer til, med hensyn til mål om miljø verdier og biologisk mangfold.
gjøre konkrete vurderinger av om jordbruksarealer som går ut av produksjon, er kvalitativt bedre enn jordbruksareal som kommer til, med hensyn til mål om miljø verdier og biologisk mangfold.