Tønsbergs varaordfører ble utfordret på Gulli-saken


Publisert: 22.03.2013

11.11.08. Varaordfører i Tønsberg, Petter Berg, var en av flere ordførere som var invitert til debattmøtet om jordvern på Gjennestad. Berg sa at Tønsberg Kommune har et bevisst forhold til hvordan de disponer sine arealer, både dyrka mark og kystnære områder. Han poengterte at kommunen har gode rutiner i sitt planarbeid, og at det i siste kommuneplan er gjort vedtak om at omdisponering av dyrka mark skal halveres, og at sammenhengende jordarealer skal bevares.

Bildet: Varaordfører i Tønsberg, Petter Berg, sa at Tønsberg Kommune er restriktive til etablering av handelsvirksomhet langs E18.
 
 
Av Solveig Haugan Jonsen
 
 
Ønsker ikke utbygging av handelsvirksomhet langs E18
Petter Berg sa at Tønsberg Kommune har et bevisst forhold til både kommuneplan og arealplan, og at en i Tønsberg forsøker å styre bevisste etter plan. – Det gir forutsigbarhet både for næringsliv og innbyggere, sa Berg som fortsatte med å gi gode eksempler på utbygging på Kaldnes og andre steder i byen uten at en kvadratmeter jord er brukt. Berg understreket likevel at det i utbyggingssaker må tas helhetsvurderinger. Han sa at jordvern er et av flere hensyn som må tas og at transport er et annet. Berg la videre vekt på det regionale perspektivet, særlig på næringsarealer. – Jeg håper vi kommer vekk fra kampen om at alt skal skje i egen kommune, sa Berg.
 
Berg orienterte videre om at det nå diskuteres en kjøpesenterplan for Vestfold. Han sa at den vil berøre jordvernet langs E 18, og at noen byer vil liberalisere etablering. Han poengterte at Tønsberg er restriktive til dette, og sa at utbygging langs E18 vil være negativt både for jordvernet og for bysentrene. Han viste til at det i Tønsberg er det fremmet kommunedelplaner sentrumsnært for Kilen, Korten og Stensarmeen som alternativ til etablering langs E18. Berg nevnte vidre at Tønsberg Kommune ønsker å legge ut næringsarealer mellom byen og E18. Han sa at dette er en god løsning både for å redusere trafikken inne byen, og for å redusere transportbehovet.
 
Hvorfor bygge ned 300 dekar på Gulli ?
Med bakgrunn i Petter Bergs innlegg stilte Hans Ivar Nesse i Naturvernforbundet i Vestfold spørsmål ved hvorfor Tønsberg Kommune da tilrettelegger for handel på Gulli ? – Her ønsker kommunen å tilrettelegge for handelsvirksomhet som IKEA og Bauhaus på 300 dekar høyproduktiv matjord, sa Nesse. Hvorfor går Tønsberg Kommune inn for dette hvis de er så oppttatt av å bevare matjord ?
 
Ikke beregnet på handel ?
Berg svarte umidelbart at arealet på Gulli er beregnet på næringsvirksomhet og ikke på handel. Han sa at det kan nydyrkes et tilsvarende areal. Han orienterte videre om at kommunen er i diskusjon med Fylkesmannen som har hatt innsigelser til plan for Gulli.
 
Gulli-saken kan ende i Miljøverndepartementet
Landbruksdirektør Olav Sandlund redegjorde for at Fylkesmannen i slike saker støtter seg på Fylkeslandbruksstyret. Han sa at saken i Tønsberg var til mekling i august og ikke er avklart enda. – Hvis fylkeslandbruksstyret holder på sin innsigelse går saken til Miljøverndepartementet, fastslo Olav Sandlund.
 
Firer ikke i Gulli-saken
Jon Olav Knotten som er leder i fylkeslandbrukstyret var en av flere politikere som møtte fram på Gjennestad. Knotten sa at opprinnelig plan for Gulli var på 300 dekar. – Nå ber kommunen om 100 dekar. Av erfaring vet vi at resten går også hvis det frigis 100 dekar. Fylkeslandbruksstyret har opprettholdt sin innsigelse og firer ikke i saken på Gulli, sa Knotten. Knotten stilte videre spørsmål ved hvorfor prisen på dyrka mark er så lav ? – Hadde prisen vært det den burde være, så ville interessen for å bygge på dyrka mark falt bort, mente han. Han pekte videre på at det er gode muligheter til å legge ut areal på mindre produktiv mark også i Vestfold, og at det er behov for å samordne mer interkommunalt.
 
 
Instrumentet ikke godt nok !
Øyvind Hunskaar som også er medlem av fylkeslandbruksstyret sa at det primære problemet er at ansvaret for å ivareta jordvernet ligger fordelt på 3 nivåer. – Noen må gis ansvar for å nå målet, sa Hunskaar. Han ga Nils Henning Hontvet rett i at det finnes mye godt vett lokalt, men poengterte at ingen reagerte da Stortinget vedtok makspriser i barnehagene. Han slo videre fast at hvis vi har for mye nedbygging av dyrka jord, ja så er ikke instrumentet godt nok !
 
Foreslo 0-visjon
Per Asbjørn Andvik, Re, foreslo å sammenligne jordvern med HMS som er et pålegg fra toppen, og alle må gjennomføre det. Han henviste til bedriften Asbjørn Næss i Kvelde som nylig fikk en HMS-pris. Når får en kommune det ? Andvik sa at jordvern har med fokus og holdninger å gjøre. Han viste til at landbruket har en O-visjon for dødsulykker i landbruket. – Det bør også være slik også når det gjelder jordvern, sa Andvik og slo fast at 1 dekar jord i avgang er 1 for mye.
 
Kommuner som ikke følger lovverket må stoppes
Andreas Botne, Sandefjord, var ikke beroliget av at Fylkesmannens tall som viser at 85 % av nedbyggingen av dyrka mark skjer i samsvar med plan. -Omdisponeringen er ikke noe bedre av den grunn, mente han. Han slo fast at det er mye dårlige planer og at det gjøres mye dårlig arbeid med planer. Som eksempel nevnte han egen kommune Sandefjord hvor det er fremmet planer om å bygge ned Mo-jordene ved hver revisjon av kommuneplan de siste 25 år. – Ved siste vedtatte plan gikk det 2 måneder før kommunen søkte dispensasjon fra egen plan og fikk medhold ! Når kommunen ikke følger lovverket må de stoppes, sa Botne og la til at det beste jordvernet er god lønnsomhet i landbruket. Han sa at hvis vi fortsetter som nå har vi ikke mer igjen av de produktive arealene om 25 år. – Da må vi begynne å ta i bruk de uproduktive arealene. Hvorfor ikke begynne med en gang, sa Botne. 
 
Hvem bryr seg om kystsonen hvis en ikke har mat
Rolf Tvedten, Larvik, slo fast at det ikke er bærekraftig å bygge ned dyrka mark. Han stilte spørsmålet med hvilken rett fratar vi framtidige generasjoner å spise seg mett. – Hvem er det som bryr seg om kystsonen, hvis en ikke har mat, tordnet han. Han sa at det bør komme mer nasjonale retningslinjer ut fra dokumentet til jordverngruppa. Tvedten konstaterte videre at Fylkesmannen ofte sier ja når lokalpolitikerne begynner å presse. Et nei er et nei, sa Tvedten, og la til at det må ligge noe i bunn som styrer omdisponering.
 
Behov for utvidelse av Borgeskogen
Ordfører i Stokke, Nils Ingar Aabol, var invitert til møtet for å orientere litt om næringsarealene på Borgeskogen. Aabol sa at flere kommuner erkjenner nå at Borgeskogen finnes. Han henviste til en ny rapport fra 12 K som konkluderer med at Borgeskogen har løst en oppgave for nabokommunene. Han sa videre at det 1000 dekar store område snart er utbygd og at kommunen  går for å utvide det eksisterende område i stedet for å lete etter nye områder. Til debatten om handel eller næringsarealer på Gulli sa Aabol at det problemet er bestemmelser i reguleringsplan. – Alle vet at FK selger på Barkåker. Hvis Petter Berg mener noe med innlegget sitt bør disse næringsarealene ligge på Borgeskogen, sa Aabol.
 
Stokkeordføreren benyttet også anledningen til å meddele sine frustrasjoner over Opplysningsvesenets Fond som eier store arealer nær Stokke sentrum. Aabol var opprørt over et møte hvor det ble avdekket at fondet ikke hadde noen strategi for sin eiendom i Stokke. I stedet oppfordret fondet kommunen til å komme med en plan for hvordan eiendommen kunne bygges ut. – Disse arealene burde vært tilbakeført til kommunen de ligger i, sa Aabol.
 
Høye jordpriser påskynder omdiposnering
Trond Clausen, Sandefjord, stilte spørsmål ved prissetting av dyrka mark. Clausen sa at prisen blir så høy at vanlige bønder ikke kan kjøpe jord. – Det fører til at kapitalsterke folk går inn og kjøper, men hvor lenge sitter de på et slikt underskuddsforetak før de ønsker å omdisponere arealene, sa Clausen
 
Jordvern en samfunnssak
Ivar Andreassen, Horten, poengterte at jordvern ikke bare er landbruksnæringsens sak. Dette er en samfunnssak, ikke fordi vi skal tjene penger på jorda, men fordi framtidige generasjoner trenger dette som ressurs. Andreassen ga også uttrykk for at Borgeskogen burde brukes framfor etablering av nye arealer i andre kommuner. Han nevnte i den forbindelse et grelt eksempel fra egen kommune der matjorda skrelles av, og det drives ned tett i tett med peler før det legges på lagevis med pukk.
 
Behov for skolering av kommunestyrene
Anne Berit Finden, Holmestrand, oppfordret de frammøtte til å ta med opplysningene og tallmaterialet hjem til egne kommunestyrer. – Det er viktig med tall, sa Finden og oppfordret til å holde temamøter for kommunestyrene. Hun stilte videre spørsmål ved om KS kunne få til en skolering av kommunestyrene sammen med Fylkesmannen.
 
Alle kan bli bedre !
Debatten ble avrundet med at innlederne fikk svare og avrunde. Per Olaf Lundteigen sa at Opplysningsvesents fond kun har fokus på penger og gjør alt de kan for å få etterspørsel på arealene. Lundteigen var videre oppbrakt over at det er mindre fokus på jordvern og fornybar energi nå enn på 1970-tallet. Han sa at med dagens teknologi er vi ikke lenger avhengig av å bo på så gode arealer. Han kom også med et hjertesukk over så få som utdanner seg på UMB innenfor plantekultur og skogbruk, i forhold til alle som har utdannet seg innenfor finansnæringen som har gått konkurs.
 
Nils Henning Hontvet sa at Horten Kommune henviser til Stokke og Tønsberg i stedet for å kaste seg over egen jord. Han uttrykte glede ved at selskapsskatten som før tilfalt den enkelte kommune er borte. Han sa at det gjør etablering i Vestfold til et generelt gode for næringsutviklingen. Han gjentok utsagnet om at det er mye sundt bondevett i kommunestyrene, og var ikke redd for litt innstramming fra myndighetenes side. – Alle kan bli bedre, og vi skal se hva vi kan få til, sa Hontvet.
 
Petter Berg pekte på at en politikers hverdag er kompromisser. – De som roper høyest blir hørt, men vi skal også ta hensyn til de som ikke roper, sa Berg.
 
Olav Sandlund sa at Vestfold ligger høyt på statistikken over omdisponert jord, og at det bare er Rogaland og Oslo/Akeshus som ligger høyere. Han var litt overrasket over at lokalpolitikerne ikke kjente statistikken fra sine kommuner. Sandlund sa at Fylkesmannens oppgave er å sette den vedtatte politikken ut i livet. Det er mange samfunnsinteresser som skal ivaretas og vanskelige vurderinger når øvrige samfunnsinteresser skal veies opp mot hensynet til jordvern. Han kom også inn på situasjonen rundt innsigelse og megling hvor Fylkesmannen fikk spark fra flere av de frammøtte. Sandlund uttrykte ellers håp om at en ny Plan- og bygningslov vil løse en del problemstillinger.
 
Bildet: Innlederne på jordvernmøtet på Gjennestad stilte opp til debatt. Fra venstre landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Vestfold Olav Sandlund, stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, varaordfører i Tønsberg Petter Berg og ordfører i Horten og leder i KS i Vestfold Nils Henning Hontvet.