Vårt forbruk må ned til en tiendedel


Publisert: 22.03.2013

14.06.07. – Det er summen av vår individuelle virksomhet som er problemet, sa Øystein Dahle til ca 40 deltakere på møtet som ble arrangert av Vestfold Bondelag og Jordvernforeningen i Vestfold mandag. Han sa at det ikke er mulig å opprettholde forbruket med 8 millioner mennesker på jorda. Han konkluderte med at vårt forbruk må ned til en tiendedel. Det han kalte det “postindustrielle samfunn” har bare latt ting skje.

Bildet: – Det legges fortsatt opp til en 7 % økning i antall flyturer. Det innebærer en dobling til 3,4 milliarder flyturer i løpet av 10 år, og en ny dobling til 6,8 milliarder flyturer de neste 10 år. – Det vil ikke gå, sa Dahle.
  
Av Solveig Haugan Jonsen
 
Klimaendringen er i seg sjøl ikke problemet. Klimaendringen er et symptom på at noe er galt. Han etterlyste videre hvem det er som skal løse problemet. Noen vil overlate det til politikerne, noen til pressen. – Problemet skal bare løses, men vi skal helst ikke merke det, sa en svært engasjert Øystein Dahle.
 
Ingen ny problemstilling
Dahle sa at klimaendringene ikke er noen ny problemstilling. Han viste i den anledning til bladet “The Ecologist” som allerede i januar 1972 tok opp dette. Artikkelen avdekker at en kunne like mye om problemstillingene på det tidspunkt, men vi har latt så mange år forløpe uten å ta tak i det. Han viste videre til Time Magazine som har beskrevet dette med klimaendringer lenge, og at det er brukt sterke ord som at jorda er nær skredpunktet. – Det i seg sjøl er ganske oppsiktsvekkende i et amerikansk tidskrift, sa Dahle.
 
Brundtland-kommisjonen hadde svarene i 1987
Dahle fortalte i sitte innlegg om Brundtlandkommisjonen  og begrepet “sustainable development” tilbake i 1987 . -Kommisjonen hadde med alle akser av problemstillinger i verden, og hadde den gang alle svarene, sa Dahle. Etter et norsk framstøt overfor Gorbatsjov og Russland om kjernekraft var alle enige om innholdet. Dahle var lite tilfreds med at ordet sustainable ble oversatt med bærekraftig. Han mente at opprettholdbar utvikling var mer presist enn bærekraftig utvikling. Han pekte videre på  NHO som i 1994 lanserte begrepet bærekraftig vekst. Men dette har senere blitt til “bare kraftig vekst”, sa Dahle.
 
Hva har skjedd siste 50 år ?
Dahle beskrev i sitt innlegg hva som har skjedd av endringer på kloden de siste 50 år. –   Befolkningen i verden har økt fra 2,8 til 6,5 milliarder. Befolkningen i byene er økt fra 0,9 til 3,2 milliarder. – Vi har blitt en urban planet. Det er første gang at over halvparten av verdens befolkning bor i byer. Det er verdt å tenke på at de fleste av de som noen gang har levd, lever nå, sa Dahle. Han fortalte videre at oljeforbruket i verden har økt fra 5 til 31 milliarder fat. Innholdet av atmosfærisk CO2 har økt fra 312 ppm til 381 ppm. Den globale gjennomsnittstemperaturen har økt fra 13,9 til 14,6 grader. Antall biler har økt fra 90 millioner til 580 millioner og antall flypassasjerer har økt fra 70 millioner til 1700 millioner. -Skal dette bråstoppe, spurte Dahle.
 
Vår del av verden må bære hovedansvaret
Av tiltak foreslo Dahle at vi kunne kjøre mindre og med et annet drivstoff. Han pekte videre på at antall flyturer er den raskeste økende aktiviteten fra den første fløy gjennom lufta. I løpet av hundre år er det gjennomført 1,7 milliarder flyturer. – Det legges fortsatt opp til en 7 % økning i antall flyturer. Det innebærer en dobling til 3,4 milliarder flyturer i løpet av 10 år, og en ny dobling til 6,8 milliarder flyturer de neste 10 år. – Det vil ikke gå, sa Dahle, og understreket at det er vår del av kloden, USA og Japan som må bære hovedansvaret. Han sa videre at denne delen av verden utgjør bare 13 % av befolkningen, og klodens økologiske kapasitet var allerede oppbrukt for 20 år siden før de fleste har tatt del i forbruket. – Vi må ned til en tiendedel for å avskaffe fattigdommen. I dag prøver India og Kina å gjøre det samme som oss. Vi kan ikke si at det ikke er kapasitet for det, sa Dahle.
 
Dagens modelltenkning holder ikke mål
Dahle gikk videre i sitt innlegg ved å stille noen nøkkelspørsmål. Hensikten med spørsmålene var å avsløre hva som som begrenser iverksetting av en forandringsprosess. Konklusjonene på spørsmålene er at vi har kunnskaper nok til å kunne gjøre avveininger om hva vi skal gjøre. Svakheten er i følge Dahle at moderne ledelsesprinsipper og teorier ikke er tilstrekkelig til å lede en slik forandringsprosess som kreves de neste 25 år. I denne måten å tenke på er det bare økonomisk utvikling som har betydning, og dagens økonomiske modelltenking er overhodet ikke tilpasset vekstbegrensningene i et lukket system, sa Dahle. Han konkluderte med at det ikke er vanskelig å forutsi at vi får flere og større problemer. Det er ikke nok at politikerne skjønner problemstillingene hvis en ikke gjør noe med det. Det nytter ikke å ville gjøre noe med det hvis en ikke får støtte. Han sa at det er mulig å starte en nasjonal prosess uavhengig av internasjonal oppslutning, og at det er mulig å starte en slik prosess i Norge.
 
Hvem skal lære bort gleden ved å klare seg med mindre ?
Dahle innrømmet at problemstillingen om mindre forbruk ikke er enkel. Han satte spørsmål ved hva og hvordan komme ut av avhengigheten av materielle ting. Mange setter også spørsmål ved hva som skjer med de som produserer varene når vi slutter å kjøpe. Noen har shopping som hobby, ikke fordi man trenger ting, men fordi det er morsomt. Dahle sa at kjøpekrafta må ned. Den enkleste måten å få til det er ved å gå ned med arbeidstiden, men det vil politikerne si er dumt med det behovet vi har for arbeidskraft. – Men det går an å redusere med en dag i uka. Det er viktig å ha tilknytning til en arbeidsplass, sa Dahle. Han etterlyste videre hvem det er som skal lære bort gleden ved å klare seg med mindre. – Dette er en ideologisk utfordring uten sidestykke ! Det begynner å haste for Arne Næss, men kanskje de mest kreative i reklamebransjen kan ta denne utfordringen, sa Dahle. Han pekte på at det fra det holdet tidligere er uttrykt fortvilelse fordi kreativiteten ikke blir brukt til å redusere forbruk. Dahle antydet også at dette kan være en mulig oppgave for kirken.
 
Flytt en gang iblant
Dahle anbefalte de frammøtte å flytte en gang iblant, ikke så langt, kanskje bare litt lenger ned i gata. Når en flytter oppdager man hvor mye man har. Hvor mye man har som man ikke har bruk for, og hvor mye av det man har bruk for som man ikke finner igjen ! Dette er både lærerikt og verdifullt for å gjøre systemrefleksjoner, mente Dahle, som avdekket at han fortsatt var optimist,  og at han hadde tro på at utviklingen lot seg styre. Han trodde at forståelsen av disse problemstillingene ville gå i bølger, og at folk neste gang kanskje vil forstå alvoret. – Men tida er knapp, sa Dahle.