Vinne hjerter for jordvern
17.04.12. Fylkesvaraordfører Hans Hilding Hønsvall (KrF) fikk plutselig en hatt ekstra da Jordvernforeningen i Vestfold mandag kveld arrangerte åpent jordvernmøte. Han var utfordret til å si litt om hvordan Fylkeskommunen oppfatter “jordverntemperaturen” ute i fylket i arbeidet med RPBA. Da stortingsrepresentant Rigmor Andersen-Eide (KrF) på kort varsel måtte melde avbud, måtte han også fortelle om KrFs jordvernengasjement.
Av Amund Kind
Rolf Berg, leder i Jordvernforeningen i Vestfold ønsker velkommen
Det blir alltid litt plunder når en hovedinnleder på kort varsel må melde avbud. Så skjedde når Jordvernforeningen i Vestfold mandag kveld arrangerte åpent jordvernmøte på Gjennestad. Stortingstrepresentant Rigmor Andersen Eide (KrF) ble rammet av flykaos mellom Ålesund og Gardermoen og fikk ikke kommet. Heldigvis hadde Jordvernforeningen invitert to andre kompetente innledere; varaordfører Hans Hilding Hønsvall (KrF) og Mina Mjærum Johansen (Norges Bondelag). Så møte ble det!
Fylkesvaraordfører Hans Hilding Hønsvall (KrF)
Hans Hilding Hønsvall ble naturlig nok utfordret til å fortelle litt om jordvernengasjementet som KrFs stortingsgruppe har vist den siste tiden. Hønsvall innrømmet at Senterpartiet (utenfor regjering) helt sikkert ville lagt fram større ambisjoner for matproduksjon og bøndene, men at KrF syntes regjeringens forslag til ny landbruks- og matmeldinga ble alt for lite offensiv, særlig på jordvern. Stortinget er enige i at vi trenger mer norskprodusert mat for å brødfø en økende befolkning. Da burde meldinga vært langt tydeligere på at vi må ta vare på den matjorda vi har å produsere maten på.
Hans Hilding Hønsvall var først og fremst invitert for å fortelle om hvordan Vestfold Fylkeskommune føler at “jordverntemperaturen” er hos de ulike aktørene i Regional Plan for Bærekraftig Arealpolitikk (RPBA) i Vestfold. Har for eksempel kommunene forståelse for at matjorda må tas vare på rundt sin kommune når de langsiktige utviklingsretningene og grensene for byutvikling skal tegnes ned på kartet? – Vi er dømt til å lykkes med RPBA! Vi må lykkes med denne planen, sa Hønsvall og utdypet dette med at en dårlig arealplanlegging fra nå og fram mot 2040 vil føre til at viktige ressurer, som matjorda, ellers vil gå tapt for all framtid. Han innrømmet at det på ingen måte er lett å tegne de langsiktige grensene på kartet. – En må finne grenser som gjør det interessant å drive arealpolitikk for kommunene også etter at RPBA er vedtatt, men planen skal merkes. Hvis ikke har den ingen hensikt! Han pekte videre på at vern av matjorda står mye sterker nå enn for noen år siden og syntes det var veldig gledelig å se at Jernbaneverket innstiller på å legge ny InterCity-trasé ut av Tønsberg under bakken på Nøtterøy og under Vestfjorden blant annet for å unngå å ta av matjorda ved Jarlsberg/Sem. Hønsvall hadde også lest innspillene fra Vestfold Bondelag og NHO i den pågående RPBA-prosessen. Han kunne fortelle at innspillene var ganske ulike, men at begge organisasjoner trakk fram Borgeskogen som et eksempel på næringsområde som har vært veldig vellykket. Blant annet fordi det har tatt minimalt med matjord!
De over 50 fremmøtte hadde mange spørsmål til fylkesvaraordføreren, så det ble en god debatt om hvilke grep fylkeskommunen kan og bør gjøre for å ta bedre vare på matjorda framover.
Det ble også en god del diskusjon rundt valg av jernbanetrasé gjennom Vestfold, og spesielt valget rundt Horten.
Ragnhild Bryde Trosby er av de som er veldig engasjert i jernbanetrasé rundt Horten
Etter en kaffepause, med bløtkake sponset av Felleskjøpet Agri, fikk Hans Hilding Hønsvall tid til å svare på utfordringene fra salen. Noen av svarene var;
- Vestfold KrF har ennå ikke landet i spørsmål om jernbanen bør innom Bakkenteigen, men Hønsvall synes det Skoppum Vest alternativet ser veldig bra ut.
- Vi må være veldig bevisste på å ikke lage inneklemte matjordarealer. De lever farlig…
- Matjorda skulle vært verdsatt høyere
- Vi politikere har et ansvar for å være så tydelige i arealpolitikken at bønder skal slippe å få besøk av oppkjøpere på døra som tilbyr lukrative opsjonsavtaler på matjordarealer som ikke er regulert til byggeområder.
Mina Mjærum Johansen, fra Norges Bondelag
Mina Mjærum Johansen har i vinter ledet prosessen med å lage Norges Bondelags jordvernstrategi. Norske bønder har nå fått en veldig klar marsjordre fra Stortinget; produser mer mat i takt med befolkningsveksten. Da må samfunnet legge til rette for et sterkere vern av matjorda. Dette er grunnleggende i Bondelagets jordvernstrategi.
Norges Bondelag er enige med KrF og vil fortsette å jobbe for at det nasjonale jordvernmålet må bli mer ambisiøst. 6000 daa er en økning fra det gamle målet og er nesten allerede nådd.
Bondelaget mener videre
- All dyrka og dyrkbar mark trenger juridisk vern. Vi må jobbe for et bedre jurdisk vern enn gjennom Plan og bygningsloven
- Vi trenger et nasjonalt matjordmål; 1,8 daa fulldyrka mark. Da må vi begrense omdisponeringen mest muilig og nydyrke mer (1-1,5 millioner daa for å holde tritt med befolkningsveksten neste 20 åra!)
- Det må settes krav om at det må nydyrkes det dobbelte av tapt areal i samme klimatiske og topografiske område når vern av matjord må vike for nasjonalt viktige samfunnsinteresser.
- Andre tiltak kan være
- En Robek-ordning også for kommuner som omdisponerer for mye (settes under administrasjon)
- Knytte vern av matjord opp mot miljøsertifisering
- Veinormaler må gjennomgås slik at matjorda blir verdsatt høyere
For Norges Bondelag er det viktig å understreke at jordvern ikke bare er en bondesak. De er derfor veldig bevisste på at vi må skaffe oss gode allierte, f.eks Fylkesmannen, profilerte samfunnsaktører (Kåre Willoch), kokker, jordvernforeninger, idrettsutøvere og kjendiser. Kanskje skape en nasjonal matjordallianse?
Norges Bondelag vil også oppfordre til at regionale og lokale bondelag deler ut jordvernpriser til personer som profilerer vern av matjord på en spesielt god måte!