Gledelige nyheter på årsmøtet: Fylkeskommunen strammer jordvern-grepet


Publisert: 01.11.2017

På årsmøtet i Jordvernalliansen i Hedmark 31.10.17 kunngjorde fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen at Hedmark fylkeskommune vil gå høyere på banen i jordvernsaker enn hva som hittil har vært praksis.


Sveen var invitert til årsmøtet for å snakke om Hedmark fylkeskommunes arbeid med jordvern, og om rollen som regional planmyndighet.

 

Det er spesielt to forhold som gjør at det er riktig av fylkeskommunen å ta et strammere tak i jordvern nå, ifølge Sveen:

  • En stor arealavgang i de beste matjordområdene i fylket, og en negativ trend der kommunene i stadig sterkere grad sammenlikner seg med nabokommunen mht nedbygging. Omkvedet har blitt at «når den har fått lov, så må vi også gjøre det». Hedmark fylkeskommune ser derfor behov for at noen må ta det overordnede ansvaret for jordvern.
  • Den nasjonale jordvernstrategien har et tydelig mål om at omdisponering av dyrket mark skal ned med en tredel innen 2020. Ut fra dette har Hedmark fylkeskommune et politisk ansvar.

Sveen fortalte at praksis har vært slik at Hedmark fylkeskommune først og fremst har hatt en rådgiverrolle i den regionale planpolitikken. Når det kommer til høring på kommunenes planer, har oppgavefordelingen med Fylkesmannen i Hedmark vært slik at det er Fylkesmannen som først og fremst har vært innsigelsesmyndighet på jordvernområdet.

 

Sveen ønsker fortsatt i størst mulig grad å unngå at saker må gå så langt som innsigelse. Men han varslet at Hedmark fylkeskommune nå vil være tydeligere overfor kommunene om at jordvern må hensyntas.

 

– Vi har et overordnet ansvar for å sikre matjord for kommende generasjoner. Her i Hedmark har vi mål om å ha en framtredende rolle i det grønne skiftet, og vi har vedtatt å satse på bioøkonomien framover. Dette bygger jo nettopp på matjorda som vi har, og da har vi et særlig ansvar for å håndtere jordvern på en god måte, sa Sveen.

 

Jordvernalliansen årsmøte nettbilde 
Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen (i midten) sammen med Lars Opsal jr (Hedmark Bondelag) og Lars Mæhlum (Naturvernforbundet) fra Jordvernalliansens arbeidsutvalg.

 

Regjeringen har i sine nasjonale føringer lagt vekt på at de ønsker at kommunene skal ha økt selvbestemmelse, og at det skal fremmes færre innsigelser.

 

– Vi har naturligvis stor respekt for lokaldemokratiet. Samtidig må vi også se dette i sammenheng med den nasjonale jordvernstrategien. Og da ser vi at det er behov for å se på effekten av de lokale planene og på regionen som sådan. Hvis alle kommunene sammenlikner seg med naboen, og sier at her er det tatt så og så mye, så da må vi nå gjøre likedan… Da kan vi få en ganske «interessant» utvikling, for å
si det slik, på tvers av det som er nasjonal målsetning for bevaring av matjord, sa Sveen.

 

Han pekte her på utviklingen på Hedmarken, men ville nødig kommentere de enkelte fire kommunene spesielt.

 

– Jeg er ikke her for å gi noen karakteristikker. Men når arealavgangen er så stor som den er, så er det klart at det er behov for forbedringer. Tallenes tale viser at svært mye dyrket mark er omdisponert, og det i et kjerneområde med veldig god jord. Så vi er nødt til å gjøre noe med dette. Ut over det, har jeg ikke lyst til å kommentere hva kommunene har gjort så langt, sa Sveen.

 

Forut for møtet kunngjorde han i en HA-artikkel sammen med kollegiet i fylkesrådet at Hedmark fylkeskommune vil verne jorda på Vien gård, og at Hamar har andre byggeområder å gå løs på.

 

– Her gir vi et tydelig signal til Hamar kommune. Samtidig vil jeg understreke at dette er politiske signaler fra oss ikke bare til Hamar, men også til kommunene rundt. Vi mener det er fullt mulig å ivareta jordvern samtidig som en legger til rette for vekst i regionen, sa Sveen.

 

Han sa at noe av jobben framover blir å sørge for økt forståelse for Stortingets jordvernstrategi i de politiske partiene.

 

– Vi har nå tatt initiativ til en areal- og transportplan for Hedmark. Her ser vi for oss at vi også får med en analyse for dyrket mark og strategi for jordvern. Vi mener det er en unødvendig tung prosess å revidere hele SMAT-planen, som skal gjelde helt til 2030. Vi ønsker altså ikke å gjøre noe med den nå. Men det kan være elementer i den planen som vi bør øke bevisstheten rundt, sa Sveen.

 

Les mer om Jordvernalliansen i Hedmarks årsmøte 2017 her.