Gammel bane skal bli jordbruksareal

Når gammel jernbane tas ut av bruk, skal Jernbaneverket som hovedregel reetablere banearealet til jordbruksformål der det er relevant. Det slår samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fast. I Stange kommune, Bondelaget og Jordvernalliansen tas budskapet imot med stor glede.

Illustrasjon fra Jernbaneverket: Bildet viser et av traséalternativene for dobbeltsporet jernbane gjennom Ottestad/Stange nord. Hvis den gamle jernbanen også skulle blitt liggende, ville det blitt enda et tilsvarende sår tvers gjennom det verdifulle jordbrukslandskapet.

 

Når det blir bygget ny, dobbeltspors jernbane gjennom Stange, vil det for en stor del skje på ny trasé. Dette innebærer at det meste av dagens trasé fra sør for Tangen til Hamar ikke lenger skal brukes. For en stor del går denne gamle jernbanetraseen gjennom svært verdifulle jordbruksarealer.

Da Stange kommune slet med å få en forpliktende avtale med Jernbaneverket om fjerning av jernbanesporet og tilbakeføring til jordbruksformål på Korsødegården på Tangen, tok stortingsrepresentant Knut Storberget (Ap) opp saken som skriftlig spørsmål til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).

Denne uka forelå det gledelige svaret fra Solvik-Olsen:

“Ved bygging av ny jernbane, vil gammel bane ofte kunne fristilles til andre formål. I mange tilfeller er de benyttet til gang- og sykkelveger. Der det er relevant, vil Jernbaneverket etter en konkret vurdering som hovedregel reetablere areal til jordbruksformål. For den konkrete saken i Stange kommune opplyser Jernbaneverket at det derfor tas sikte på å tilbakeføre deler av gammel trase til jordbruksformål.” 

I spørsmålet fra Storberget var det lagt vekt på både Stange Sør og Stange Nord. Det vil si at Storberget tok med reguleringsplanarbeidet i Stange Sør, hvor det nå har vært arbeidet med reguleringsplan og avtale med Stange kommune om etterbruk av nedlagt jernbane, inkludert en avtale for jordet på Korsødegården på Tangen. Her er et stort jorde delt i to, med direkte arealtap på fire mål, samt med hemmet drift
og avling på grunn av at dette skiftet må drives som to separate teiger. Videre tok Storberget med kommunedelplanarbeidet Stange Nord, som gjelder strekningen Sørli-Hamar. Fra like nord for Stange stasjon og helt til tettbebyggelsen Ottestad-Sandvika, går jernbanen gjennom særdeles verdifullt jordbruksareal.

Denne strekningen gjennom jordbruksareal Stange-Ottestad er 8,9 kilometer lang. Arealet som er beslaglagt av nåværende jernbanetrasé er 200 dekar stort. Derfor er det av særdeles stor betydning at statsråden har svart at areal etter gammel jernbane som hovedregel skal reetableres til jordbruksformål.

Reaksjonene på statsrådens avklaring er svært positive.

Til Hamar Arbeiderblad sier Stange-ordfører Nils A Røhne som følger:

– Dette er gledelig og kan vanskelig tolkes annerledes enn at Korsødegården og videre landbruksareal i Stange, inkludert arealet i Vestbygda, skal tilbakeføres av Jernbaneverket til landbruk.

Lars Opsal jr, som er talsperson for Jordvernalliansen i Hedmark og jordvernansvarlig/nestleder i Hedmark Bondelag, sier i samme HA-artikkel at det er sværet gledelig at stasråden svarer at Jernbaneverket som hovedregel vil reetablere areal til jordbruksformål der det er relevant.

– I Stange sør og nord må det i høyeste grad sies å være relevant. Her går jernbanen gjennom noe av den beste matjorda vi har her i landet. Hvis den gamle traseen ikke fjernes, vil den bli liggende som et åpent sår gjennom jordbrukslandskapet, sier Opsal jr til HA.

Opsal jr undertreker at svaret fra statsråden må gjelde både Korsødegården/Tangen, og hele det verdifulle jordbruksområdet fra Stange stasjon til Hamar.

– Knut Storbergets spørsmål gjelder jo både reguleringsplanarbeidet i Stange sør og kommunedelplanarbeidet i Stange nord, sier han, og roser både Knut Storberget og Fremskrittspartiet for lokalt/regionalt arbeid og avklaring.