– Ny jordvernstrategi er for passiv

Stortinget har nå vedtatt ny jordvernstrategi. Talsperson for Jordvernalliansen i Innlandet Lars Opsal jr. sier at alliansen er fornøyd med arealmålet, men han reagerer på at tidsfristen er for lite ambisiøs.

Matjorda må vernes. Foto: Innlandet Bondelag

I den nye jordvernstrategien er målet for omdisponering av dyrka mark satt til maksimalt 2000 dekar pr år, og målet skal etter planen nås innen 2030. Med andre ord skjerpes jordvernet i henhold til det Jordvernalliansen i Innlandet ønsket i sitt innspill.

• Ny jordvernstrategi – innskjerpet mål 
• Jordvernalliansen i Innlandet sitt høringsinnspill til ny jordvernstrategi

Sårbart
Alliansen er fornøyd med arealmålet, men de er derimot IKKE fornøyde med tidsperspektivet for målsettingen.

– Det er skuffende at man har satt en tidsfrist til 2030, det er for passivt. Hvor landets evne til egen matproduksjon er et viktig ledd i en styrket beredskap for egen befolkning, fordrer det at vi tar bedre vare på vårt viktigste produksjonsgrunnlag som er matjorda. Vi har derfor store forventinger til at den nye strategien kraftig skjerper inn adgangen til å omdisponere matjord til andre formål, sier allianselederen.

Han påpeker at målsettingen med 2030 som tidsperspekt er for lite forpliktende for dagens regjering, og at det vil ta alt for lang tid å innfri målet i strategien.

–  De foreløpige tallene for 2022 viser at stadig mer matjord blir omdisponert, det har vi ikke råd til. Vi har lite matjord i dag og må vi ta vare på det vi har, skal vi ha et grunnlag for å produsere mat her i landet. Husk at kun snaut 3% av Norge er dyrka jord, sier Opsal.

Ulike tiltak
Det er ulike tiltak som er listet opp i den nye strategien, hva dette vil ha å si i praksis er Opsal foreløpig usikker på.
Det blir nevnt i strategien at det skal lages et sentralt register for viktige jordbruksarealer av nasjonal interesse.

– Men hva med de nest viktigste arealene – er disse «fritt vilt»? Dette er et tveegget sverd, sier Opsal.

Videre sier strategien at det skal etableres et nytt kartlag for dyrkbar jord, men dette finnes også i dag for store deler av landet, ifølge Opsal.
Det skal utvikles et jordbruksarealregnskap, og det skal utredes en hjemmel i jordlova for vern av viktige jordbruksarealer.

– Dette er vel og bra, men vi har bedt om et sterkere juridisk vern av matjord i mange år. Dette burde vært på plass nå, mener Opsal.

I tillegg sier strategien at det skal registreres hva som faktisk omdisponeres, og at en skal se på tiltak med sikte på å redusere landbrukets egen nedbygging, noe som allianselederen mener er bra.

Strategien varsler økning av pengepotten for å lage kommunale jordvernstrategier.
I Innlandet kan det nevnes at en av «versting-kommunene» når det gjelder jordvern, Ringsaker kommune, skal vedta en kommunal jordvernstrategi til høsten.

– Oppsummert vil jeg si at det er bra at nasjonal jordvernstrategi blir oppdatert, men ambisjonene er alt for passive, sier Opsal.

Han stadfester at Jordvernalliansen i Innlandet på langt nær vil bli arbeidsledige med ny jordvernstrategi.

– Vi må bare fortsette å henge på kommunene i Innlandet for å sikre matjorda vår, avslutter allianselederen.