Jordvernkonferansen 2012; Matjord i grunnloven, RPBA og folks bevissthet!


Publisert: 22.03.2013

26.10.12. Stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten (KrF) ønsker matjorda nevnt i grunnloven. Både fylkesmann, fylkeskommune, kommuner, utbyggere og næringa synes det er naturlig med et sterkt jordvern i Vestfold og ønsker forutsigbarheten som RPBA kan gi. Det var mye i Jordvernkonferansen 2012 som tydet på at det begynner å bre seg en grunnleggende forståelse i Vestfoldsamfunnet for hvorfor det er viktig å ta vare på matjorda. Alle fikk dessuten et m2-brød med hjem!

Av Amund Kind
 
Rolf Berg, leder i Jordvernforeningen i Vestfold, kunne i går ønske de 65 påmeldte hjertelig velkommen til Jordvernkonferansen 2012. En jordvernkonferanse med fokus på Regional Plan for Bærekraftig Arealpolitikk (RPBA) som verktøy for både utvikling og styrket jordvern i Vestfold!
 
-20 % av Vestfolds areal er matjord og 20 % av Norges matkornproduksjon skjer i Vestfold. Kun 1 % av dyrka arealene i Vestfold er ikke særlig egnet til matproduksjon. Samtidig er vi veldig klar over utbyggingspresset i Vestfold og at det trengs mye areal for å ta imot 100 000 nye vestfoldinger fram mot 2040. Men, disse skal også ha mye mat. Vi i Jordvernforeningen tror Vestfoldsamfunnet trenger RPBA. Vi skulle gjerne sett at matjorda hadde fått enda bedre vern, men tror RPBA er et skritt i riktig retning for både jordvernet og muligheten for videre utvikling i Vestfold, sa Rolf Berg i sin innledning.
F.v. Innlederne Dag N. Kristoffersen, fylkesvaraordfører Hans Hilding Hønsvall, fylkesmann Erling Lae, Rolf Berg og stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten sittende ved 1×1 m av Vestfolds verdifulle matjord. En fyrstikkeske, eller 20 gram såkorn i denne jorda gir over 1/2 kg matkorn. Det er nok korn til ett brød. 1 kvadratmeter = 1 brød var en tommelfingerregel som deltakerne lærte i løpet av konferansen!
 
Fylkesmann Erling Lae var tydelig på at Vestfold har et særlig ansvar for å ta vare på matjorda og understreket at Fylkesmannen i Vestfold er villig til å kjempe hardt for å ta vare på landets beste matjord. -Vi skal være glade for at vi har så mange flotte verdier i vårt lille fylke, understreket han, selv om det gir noen utfordringer for arealforvaltningen. Møtes ulike verneinteresser har jordvernet forkjørsrett i Vestfold! mente Lae. Han trakk særlig fram at Vestfold har mye større fortettingspotensial enn vi tror. Fylkesmannen ønsket å bidra positivt ved å gi kommunene midler til utvikling av områdeplaner for fortetting av byenes sentrum.
 
Dagfinn Høybråten (KrF) var konferansens hovedinnleder og delte av sine erfaringer etter en mannsalder på Stortinget. –Jeg vil reise en debatt om den viktige matjorda før jeg gir meg i mars 2013, sa Høybråten, som er på veg til Nordisk Ministerråd i København. Høybråten har allerede levert inn et forslag fra KrF, Sp og SV i Stortinget om å få skrevet jordvernet inn i Grunnloven (under § 110b Retten til miljøinformasjon). Han og KrF var i sin tid med på å flytte jordvernmyndigheten til kommunene. Det erkjente han at var et feilgrep. -Matjorda er en nasjonal ressurs og kommunene har dessverre vist at jordvernmyndigheten bør tilbake til statlige myndigheter, mente Høybråten. 
 
-Jeg liker de djerve målsettingene i RPBA, men tror Stortinget må gi Vestfold sterkere virkemidler for å nå jordvernmålet i den regionale planen. Jeg håper RPBA kan bidra til en dialog mellom Vestfold og Stortinget om voksesmertene, sa Høybråten. Han trakk også fram Akershus Bondelag og et prosjekt de har hatt sammen med Snøhetta som eksempel på en konstruktiv tilnærming til arealpress og jordvern. De har kommet med forslag til å bygge to nye byer på fjellgrunn/uproduktive arealer i Akershus. Det viser ei næring på offensiven. Fortsett slik!

Dag N. Kristoffersen har jobbet med mye forskjellig innen media. Nå leder han prosjektet for markeringen av 200 årsjubileet for Grunnloven i 2014. Han reflekterte rundt temaet “Norge – et lite land i verden, med litt matjord”. Han var skeptisk til om RPBA faktisk var bærekraftig. Han så jordvernet i et større internasjonalt perspektiv, et perspektiv som han mente kom for lite fram i RPBA.
 
Fylkesvaraordfører Hans Hilding Hønsvall (KrF) orienterte kort om hensikten og fylkeskommunens forventninger til RPBA. Han var sikker på at kommunene vil ha stor nytte av en regional plan. Det vil forenkle framtidige arealplanprosesser og skape større forutsigbarhet for både kommuner og utbyggere. Planen blir ikke bedre enn vi får til sammen, men han gjentok signalet som flertallet i Fylkestinget ga da de vedtok å sende RPBA ut på høring – vi må forsøke å redusere matjordarealet som planlegges nedbygd ytterligere før vi vedtar en endelig RPBA!
 
Vestfolds fylkeslandbruksdirektør Olav Sandlund hadde fått oversendt tanker som fylkesmannen i Rogaland har gjort seg etter 10 år med tilsvarende plan på Nord Jæren. Den planen har på mange vis vært et forbilde for RPBA i Vestfold og det er viktig at vi lærer av deres erfaringer. -Langsiktige grenser mot matjorda rundt byene er viktig. Det skal være mulig å dekke arealbehovet fram mot 2050 innenfor de langsiktige grensene, men det krever strengere husholdering av arealene framover.
 

F.v. Hans Hilding Hønsvall, Rune Høiseth (ordfører i Larvik, AP), Lena Kristin Simonsen (Veidekke Eiendom AS) og Hans Edvard Torp (Vestfold Bondelag) fikk alle legge fram hvordan de og deres interesser vil kunne leve med en RPBA som skal styre arealforvaltningen i Vestfold fram mot 2040, etterfulgt av en paneldebatt med innspill fra salen.
 
Selvfølgelig var det ulike meninger, men alle var enige i at RPBA vil skape større forutsigbarhet. Simonsen understreket hvor viktig forutsigbarhet er for utbyggerne og håpet at RPBA også vil kunne føre til at planprosessene heretter vil gå mye fortere. Hun var ikke engstelig for at fortettingskravene var for harde, men påpekte at fortetting må skje med kvalitet. 
 
Bondelaget gjorde et nummer av at de har stor forståelse for at næringsinteressene i Vestfold har behov for mer arealer. Det har bøndene også hvis de skal kunne brødfø en økende befolkning! I stedet legger altså RPBA opp til å bygge ned nærmere 3000 daa av bøndenes beste næringsarealer bare til næring og boliger. Store arealer som allerede ligger inne i kommuneplaner og arealer til vei og jernbane kommer i tillegg. Ikke lett å produsere nok mat til dagens befolkning og 100 000 til da, mente Torp.
 
Jordvernforeningen i Vestfold hadde fått spesialbestilt brød, “M2-brød”, til konferansen. Alle innledere og konferansedeltakere fikk med seg et slikt brød hjem med følgende oppfordring;
 
Ta brødet og bryt det, et det og nyt det! Men tenk etter: Ett brød trenger korn fra en kvadratmeter matjord! For hvert dekar nedbygd matjord i dag, tapes tysen brød hvert år – i all framtid! Vil det være bærekraftig?
 
Et konkret minne fra Jordvernkonferansen 2012.
 
Du kan lese mer fra konferansen på Vestfold Fylkeskommunes hjemmesider